Sigmund Lende, Tor Steinar Raugstad, Knut Harboe Om forfatterne

Gro Reksten ble ansatt ved Ortopedisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus i 1995 (som da het Sentralsjukehuset i Rogaland). Hun ble da en av våre første kvinnelige kollegaer og hadde nok høye faglige ambisjoner for å hevde seg blant mennene. Hun hadde imidlertid ingen problemer med det, for hun var både kunnskapsrik og arbeidsom. Hun var også ekstra rik på empati og omtanke for pasientene. Pasientene var glad i henne for hun ga seg alltid god tid til samtale. Det var viktig for henne at pasientene skulle føle seg godt informert og ivaretatt. Hun ble tiltalt kun som Gro av pasientene, og dette var et hederstegn.

Hennes hovedinteresser innen ortopedien var barn, føtter og osteoporose. Hun dro på kurs og tilegnet seg solide kunnskaper som kom avdelingen og pasientene til gode. Hun var flink til å formidle både kunnskap og ferdigheter. En periode var hun seksjonsoverlege for Barneortopedisk seksjon. I forkant av det tok hun et velrenommert kurs i barneortopedi i Finland, der hun ble nr. 1 ved den avsluttende testen. Hun startet også et prosjekt med tanke på å redusere risikoen for fantomsmerter ved amputasjoner ved å sette lokalanestesi i nerven før overskjæring.

Gro hadde noen helsemessige utfordringer. Etter en tid ble hun helt ufør, men var fortsatt aktivt med i vår ortopediske pensjonistgruppe.

Det var derfor uventet og med sorg vi mottok meldingen om at hun sovnet inn den 24. mai bare 56 år gammel.

Hun var en kjær kollega og godt likt av pasientene. Hun bidro også til å gjøre veien inn i ortopedien lettere for kvinnelige kolleger. Hun vil bli savnet av venner og kolleger.

På vegne av hennes ortopediske kolleger

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler