Frist for søknad til premiereguleringsfondet

Samfunnspolitisk avdeling Om forfatteren

Fondet refunderer pensjonskostnader næringsdrivende leger har for tidligere ansatt hjelpepersonell med pensjon i KLP.

REFUSJON: I 2018 ble det utbetalt cirka 2,33 millioner kroner i refusjon til næringsdrivende leger for regulering av oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling. Illustrasjonsfoto: Thomas B. Eckhoff / Legeforeningen.

Mandag 14. oktober er frist for å søke premiereguleringsfondet.

Premiereguleringsfondet refunderer de mest urimelige utslagene av regelverket for regulering av kommunal tjenestepensjon. Dette er kostnader som næringsdrivende leger har ved regulering av pensjoner for tidligere ansatt hjelpepersonell med pensjon i fellesordningen i KLP.

I 2018 ble det utbetalt cirka 2,33 millioner kroner i refusjon til næringsdrivende leger for regulering av oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling, samt for engangspremier og avviklingstilskudd til sikringsordningen.

Fondet gir ikke refusjon for sykepleiere. Pensjonsordningen for sykepleiere har et annet regelverk for regulering av pensjoner for tidligere medlemmer som ikke gir tilsvarende uheldige utslag for næringsdrivende leger. Fondet dekker heller ikke pensjonskostnader for helsepersonell som fortsatt arbeider for legen eller ved legeforetaket.

Bakgrunn for etablering av fondet

Premiereguleringsfondet ble etablert i 2009 i forbindelse med forhandlingene om normaltariffen. Bakgrunnen for fondsmidlene var endringer i regelverket for kommunal tjenestepensjonsordning som trådte i kraft i 2004. De nye reglene innebar at reguleringspremien for ansattes kommunale tjenestepensjoner ikke lenger var knyttet til summen av ansattes pensjonsgrunnlag (pensjonsgivende inntekt), men derimot til den totale pensjonskapitalen som er oppspart i virksomheten. Opparbeidet premiereserve (pensjonskapital) fra tid i offentlig ansettelse er en del av beregningsgrunnlaget for reguleringspremien.

Leger som har overtatt helsepersonell med lang fartstid som tidligere kommunalt ansatt, vil derfor potensielt sett ha betydelig reguleringskostnad som knytter seg til tiden før de overtok arbeidsgiveransvaret for disse.

Videre fungerte det tidligere regelverket slik at når den ansatte sluttet, opphørte arbeidsgivers pensjonsforpliktelser. Etter dagens regler opphører ikke disse forpliktelsene selv om den ansatte slutter i virksomheten – og heller ikke når arbeidsgiveren (legen) slutter å drive virksomhet.

Du kan lese mer om premiereguleringsfondet og søke midler på legeforeningen.no/om-oss/styrende-dokumenter/fond-og-legater/premiereguleringsfondet.

Spørsmål angående premiereguleringsfondet kan rettes til seniorrådgiver Grethe Veiåker Nilsen på e-post grethe.veiaker.nilsen@legeforeningen.no.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler