Svein Sofus Anda

Staal Hatlinghus, Edmund Søvik Om forfatterne

Vår kollega Svein Sofus Anda døde 3. mai 2019 etter noen tids sykdom, nær 79 år gammel. Han var født i Risør, vokste delvis opp i Oslo, men flyttet til Orkdal 13 år gammel da hans far ble overlege ved røntgenavdelingen ved Orkdal sykehus. Etter eksamen artium ved Orkdal offentlige landsgymnas gikk ferden til Universitetet i Oslo hvor han ble cand.med. i 1966. Etter turnustjeneste i Finnmark og i Narvik ble Regionsykehuset i Trondheim Sveins arbeidsplass. Her tjenestegjorde han både ved kirurgisk og ortopedisk avdeling, men etter hvert ble det røntgenavdelingen som ble hans hovedarena. I 1979 ble han spesialist i radiologi og ble tilsatt i fast overlegestilling. Med sin sans for tall og geometri var det ikke til å undres over at han etter hvert fordypet seg i fagfeltet ortopedisk radiologi. Dette førte han videre mot en doktorgrad i 1991 da han avla et arbeid om bildeundersøkelser av hofteleddet. I 1996 ble han beskikket som professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Trondheim.

Intellektuell nysgjerrighet paret med fantasi og kreativitet gjorde ham godt egnet som forsker og underviser. Han likte å undervise og tok seg spesielt av de yngste, både studenter og ferske assistentleger, utfordret dem gjerne med kinkige spørsmål og små oppgaver. Han bidro slik til at flere underordnete leger fikk skrevet sin første fagartikkel. Selv publiserte han også arbeider i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, vesentlig om hofte- og ryggproblematikk. I 90-årene var han faglig medarbeider i Tidsskriftet i flere år. I mange år var han også praktisk talt alene om det daglige arbeidet med ortopedisk radiologi. Samtidig skjøttet han jobben som avdelingsoverlege for hele røntgenavdelingen gjennom flere år. I den sammenheng vil han bli husket som en sterk motstander av den såkalte sentermodellen for det nye sykehuset i Trondheim på slutten av 90-årene. De opprinnelige planene ville ført til en uheldig oppsplitting av røntgenavdelingen, heldigvis ble modellen betydelig modifisert.

Både som sjef og som akademiker var Svein ganske utradisjonell. Han manglet helt selvhøytidelighet og var svært direkte og rett fram. Ved festlige anledninger kunne han overraske med å kle seg ut og finne på all slags klovnerier. Han hadde interesser utenom yrkeslivet også. Særlig var det alpinsport som gjaldt. Han var veteran i Trondhjem alpinliga hvor han deltok i bakken inntil for få år siden. Han likte fartsdisipliner og Super G var favoritten.

Svein trivdes best i aktivitet, og han fortsatte å jobbe i mange år etter pensjonering, både ved sykehuset og ved privat institutt. Vi vil minnes Svein som en fagperson som nedla et stort arbeid for røntgenavdelingen og pasientene ved St. Olav hospital – og som et engasjert og mangfoldig menneske.

På vegne av kolleger ved Klinikk for bildediagnostikk

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler