Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Positive signaler for medisinstudentene

Lise B. Johannessen Om forfatteren

I slutten av januar kom meldingen om at Helsedirektoratet anbefaler 200 nye LIS1-stillinger, en sak som har stått høyt på agendaen i Legeforeningen og hos medisinstudentene.

SPENNENDE TIDER: Øystein Ohr håper regjeringen øker antallet LIS1-stillinger. Foto: Lise B. Johannessen

Vi har spurt nyutnevnt leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf), Øystein Ohr, hva dette betyr for foreningens videre arbeid.

Først og fremst – gratulerer som ny leder av Nmf og ikke minst med gjennomslag for flere LIS1-stillinger – en god start på ditt nye verv.

– Tusen takk! Flere LIS1-stillinger har vært en viktig kampsak for oss. Det er derfor flott at Helsedirektoratet nå tallfester antall nye stillinger. Vi fikk jo allerede noen positive signaler da Granavolden-erklæringen ble lagt frem, der de varslet at de vil øke antall LIS1-stillinger for å «imøtekomme rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen og spesialistmangelen i spesialisthelsetjenesten», så dette er en skikkelig gladsak.

Helseministeren sier han er glad han ikke fulgte rådet han fikk i 2014 om å redusere antall stillinger. Det er jo positivt.

– Ja, nå håper vi de gjennomfører, og så blir vår oppgave å følge tett opp det de har lovet.

Dere er en forening med mange engasjerte og aktive studenter. Hvilke andre saker brenner dere for og vil jobbe videre med dette året?

– Jeg har litt lyst til å trekke frem en sak vi har jobbet for lenge og som det nå er enighet om i regjeringsplattformen – mer praksis i primærhelsetjenesten. Her sier regjeringen at de vil legge til rette for økt praksis for alle helsefaglige utdanninger. Ingen av universitetene har i dag så mye praksis som vi mener det burde være. Nå ser vi en åpning for at dette kan endres.

Studentsatsing er et av Legeforeningen satsingsområder denne perioden. Hva gjør dere i den forbindelse?

– Hovedessensen er at vi har tallfestet at vi ønsker oss 1 500 innmeldte i løpet av 2019, mens det pleier å ligge i overkant av 1 000. Vi er jo i den heldige situasjonen at Legeforeningen har øremerket en pengebevilgning slik at vi nå blant annet vil ha større mulighet for å oppsøke studiestedene.

Som representant for alle medisinstudenter både i Norge og utlandet har du påtatt deg et viktig tillitsverv. Har du alltid vært engasjert i studentarbeid?

– Jeg har vært med i Nmf siden jeg begynte på studiet, så dette er mitt fjerde år som tillitsvalgt. Jeg begynte med et lite verv og deretter gikk det fort. Jeg ble lokallagsleder i Trondheim og så ble jeg med i Sør-Trøndelag legeforening. Jeg har fått et lite nettverk i tillegg til studievenner og blitt kjent med flere deler av Legeforeningen enn bare Nmf. Det er veldig positivt.

Du er den tredje Nmf-lederen på rad som kommer fra NTNU – hva er det med studentmiljøet i Trondheim som gjør at dere får lyst til å engasjere dere?

– Jeg tror det er flere ting. På den ene siden opplever vi at det gis rom for engasjement og at NTNU er villig til å høre på studentene. Så må nok også Nmf Trondheim få mye av æren for å skape et veldig godt miljø for å være tillitsvalgt i Trondheim. Det er veldig sosialt trivelig sammen med de oppgavene man gjør. Trondheim er en god by å være tillitsvalgt i – og det er nok også derfor det er lett å rekruttere.

Det har vært mye engasjement rundt kjønnsbalansen i medisinstudiet? Er dette en sak som dere fortsatt vil engasjere dere i?

– Vi følger nøye med på situasjonen, og har jo sagt at det er en “skummel” utvikling hvis det går for langt i en retning. Særlig følger vi med i Oslo som ser på andre måter å ta opptak på enn bare rent karaktersnitt. Det blir spennende å se hva som vil skje der.

Dere har nå fått et eget kontor i Legenes hus i Oslo. Hva betyr det å være så tett på moderforeningen?

– Nærhet til foreningen med veldig mye gode ressurser som vi ikke har vært så flinke til å benytte oss av tidligere, er veldig bra. Det er nesten en av de viktigste grunnene til at vi har gått inn for frikjøp av lederen.

Ett års frikjøp betyr at du setter studiene på vent. Var det et vanskelig valg å ta?

– Jeg måtte tenke på det – det betyr jo at jeg utsetter studiene med ett år. Jeg er på femte året, samtidig er jeg bare 23 år. Jeg har tid til dette og tror det blir en fin erfaring å ta med videre.

Har du blinket ut en retning for ditt videre løp?

– Det er veldig mange kjekke fag. Jeg liker godt det praktiske, og jeg likte kirurgi veldig godt da jeg var i praksis i høst. Det var «hands on» med umiddelbare resultater. Men jeg er også veldig spent på fastlegepraksisen neste år. Det er mye her som er spennende.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse