Viktige gjennomslag på Granavolden

Marit Hermansen Om forfatteren

Granavolden-erklæringen er et klargjørende og godt dokument når vi skal gå i dialog om utvikling av helsetjenesten de kommende årene. Vi skal bruke dialogen og vår faglige styrke for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste som kan møte framtida.

Etter en spesiell politisk høst fikk vi fikk en flertallsregjering i januar. Hvilke konsekvenser får det for utviklingen av helsetjenesten? Firepartiregjeringen har konkrete mål og tiltak i Granavolden-erklæringen, selv om ordet utredning også er fremtredende. 

Regjeringen vil evaluere fastlegeordningen og sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger på kort og lang sikt. Regjeringen viser med dette at ikke alt kan utsettes i påvente av evalueringen og at både god rekruttering og stabilisering er det tiltakene må sikre. Dette er en viktig oppfølging av enigheten om fastlegeordningen med Staten i fjor høst. Det er også verdt å merke seg at regjeringen vil forenkle regelverket for selvstendig næringsdrivende, i tillegg til å se på alle rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, blant annet sosiale rettigheter og sykepenger.

Når regjeringen skriver at de vil styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, må dette få betydning for arbeidet med akuttforskriften og beredskapssituasjonen på legevakt. Legevakten er viktig for å sikre befolkningen en trygg og kompetent lokal beredskapstjeneste.

Regjeringen vil også øke antall LIS1-stillinger. Legeforeningen har etterspurt 200 nye LIS1 og nylig kom Helsedirektoratet med samme anbefaling. Regjeringens mål om økning av LIS1 må nå monne.

Samhandling har siste året kommet på alles lepper. Det gjenspeiles også i regjeringserklæringen, hvor kommunenes perspektiv understrekes når samhandling har kommet inn som et sentralt tema i den kommende helse- og sykehusplanen. Regjeringen skal videreføre dagens styringssystem i sykehusene, men legger vekt på at de skal sikre stedlig ledelse og at samarbeidet mellom små og store sykehus skal styrkes. Legeforeningen har lenge ment at Nasjonal helse- og sykehusplan også må være en plan for fremtidige investeringer. Det var en av de store manglene med den forrige planen. Det får vi nå. Regjeringen legger opp til at den nye nasjonale helse- og sykehusplanen skal ha en helhetlig beskrivelse av investeringsplanen for sykehusene. En del av dette vil være å vurdere endringer i finansieringsordningen for å legge bedre til rette for investeringer i sykehusbygg og ny teknologi. Det er gode nyheter for en tjeneste preget av gamle bygg og utdatert utstyr.

Regjeringen har også gode ambisjoner på folkehelseområdet: En time daglig fysisk aktivitet er uttalt målsetting, i tillegg til en generasjon uten tobakksavhengighet. Vi har hatt gode resultater med arbeidet for å redusere antibiotikabruken i Norge og regjeringen vil fortsette å være en global pådriver i arbeidet mot antibiotikaresistens.

Det er også flere krevende elementer i erklæringen. Men uansett er den et klargjørende og godt dokument når vi skal gå i dialog om utvikling av helsetjenesten de kommende årene. En flertallsregjering har gjennomføringskraft og bør bruke den til å gå fra ord og utredning, til handling og gjennomføring. Legeforeningen har fått gjennomslag på viktige områder, og vi skal bruke dialogen og vår faglige styrke for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste som kan møte framtida.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler