Ny IA-avtale for de neste fire årene

Vilde Baugstø Om forfatteren
Artikkel

Ordningen med utvidet egenmelding er videreført i avtalen. Partene understreker betydningen av at denne tas i bruk for å unngå unødvendig belastning av helsevesenet.

ENIGHET: Leder i Akademikerne Kari Sollien (t.v.) sammen med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie etter signering av IA-avtalen. Foto: Akademikerne

Tirsdag 18. desember signerte regjeringen og partene i arbeidslivet en ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv-avtale) for de neste fire årene. Den nye IA-avtalen retter seg mot hele arbeidslivet og har to innsatsområder: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange sykefravær.

Legeforeningen er glad for utfallet av IA-forhandlingene, der regjeringen blant annet forplikter seg til å bevare sykelønnsordningen de neste fire årene. Dette understreker også Kari Sollien, leder i hovedorganisasjonen Akademikerne.

– For oss har det stått helt sentralt å sikre dagens sykelønnsordning, og det har vi fått til. Trygghet og økonomisk sikkerhet dersom man blir syk er viktig for alle, og særlig for dem med dårlig økonomi fra før, sier Sollien.

Egenmelding belaster helsevesenet mindre

Målet med IA-samarbeidet er et mer inkluderende arbeidsliv, i et samarbeid mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Hovedmålet med dagens avtale er å redusere sykefraværet, hindre frafall, sørge for at flere med redusert funksjonsevne er i arbeid og sørge for at seniorer står lenger i jobb.

Ansatte på arbeidsplasser som har hatt IA-avtale frem til i dag, har årlig kunnet bruke egenmelding når de er syke opptil 24 kalenderdager. Partene oppfordrer hele arbeidslivet til å ta i bruk ordningen med utvidet egenmelding, og foreslår i tillegg at denne muligheten for fleksibilitet kommer tydeligere frem i folketrygdloven. Det åpner for en tettere dialog mellom ansatt og leder under sykdom, og belaster helsevesenet i mindre grad.

Fastlegene viktig

Fastlegenes viktige rolle i sykmeldingsarbeidet blir trukket frem som et av flere tiltak for å nå målene i avtalen.

– Ett av tiltakene er å la Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) utvikle og teste et nytt kurs for fastlegene. Kurset vil ta utgangspunkt i eksisterende veiledningsmateriell og legens egen sykmeldingspraksis. Dette vil kunne bidra med en enda mer treffsikker sykmeldingspraksis, sier Sollien.

Forebygging på arbeidsplassene

Også forebyggende arbeid blir lagt vekt på i den nye avtalen.

– Avtalen flytter innsatsen fra reparasjon til forebygging. Ledelse, trivsel, faglig utvikling, arbeidspress og omstillinger har stor betydning for om folk blir sykmeldte eller forsvinner ut av arbeidslivet. Akademikerne har lenge jobbet for bedre forebygging på arbeidsplassene, og jeg vil si at avtalen er et gjennombrudd for denne tankegangen, sier Sollien.

Avtalen sikrer at 70 millioner kroner settes av årlig for å gi ledere og tillitsvalgte mer kunnskap og bedre verktøy for å lykkes med forebygging på akkurat deres arbeidsplass.

– Jeg er fornøyd med at avtalen fastslår at godt samarbeid om forebygging også vil gjøre det enklere for dem som står utenfor arbeidslivet å komme inn. Et raust og velfungerende arbeidsmiljø gjør at det vil være lettere for denne gruppen å tilpasse seg, sier Sollien.

Bransje- og sektorsatsing

Satsingen på NAVs arbeidslivsentre videreføres, og sammen med Arbeidslivstilsynet vil de være sentrale i den nye satsingen.

Partene er enige om å rette innsatsen mot noen bransjer spesielt, som har særlig potensiale til å redusere sykefravær og frafall, og som kan være utsatt for omstilling. Til dette bevilges det 80 millioner kroner til skreddersydde tiltak. Innen første kvartal 2019 skal partene avklare hvilke bransjer og sektorer som skal ha egne satsinger.

Anbefalte artikler