– Pasientene må møte gode kirurger

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Vår oppgave er å ivareta rammeforutsetningene for en god spesialistutdanning slik at det utdannes gode kirurger, sier leder i Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek.

KIRURGI ER HÅNDVERK: Inge Glambek, leder i Norsk kirurgisk forening, mener det er viktig med generell vaktkompetanse. Foto: Ellen Juul Andersen

– Men det viktigste er fortsatt spesialistutdanningen og at vi får prosedyrelister på plass, understreker han. 

– Vi står samlet om kravene til prosedyrelister og nasjonale kurs for å opprettholde kvaliteten på utdanningen.

Prosedyrelistene er ikke vedtektsfestet i fagene, men foreningen mener det må være et minstekrav til utføring av inngrep innen kirurgien.

– Det er viktig at dette er understreket i informasjonen som går ut fra Helsedirektoratet, slik at det tydelig fremgår at arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for at LIS kan slippe til på operasjonsstuen og få mulighet til å få praktisk trening, sier han.

Inge Glambek er seksjonsoverlege i generell kirurgi ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.

Kompetente med operasjoner

Foreningen støtter opp om en ny spesialitet i akuttkirurgi.

– Litt avhengig av hvordan denne nye spesialiteten blir, så er det viktig at de som får den også har praktisk erfaring fra de fagfeltene som er nødvendige for å være vaktkompetente på et kirurgisk mottak på en avdeling som tar imot øyeblikkelig hjelp-pasienter, sier Glambek.

Han mener at slik det er lagt opp nå, med en del 2 i utdanningen uten praktisk trening, så er ikke disse legene brukbare til noe særlig kirurgi.

– For å bli gode, må leger i spesialisering (LIS) ha tilgang til et volum av pasienter, understreker han.

Problemet er at det er ikke er tilstrekkelig antall LIS til å dekke inn en vaktordning. De går hjem etter vakt, og de er lite til stede fordi de går døgnvakter.

– Forholdene må derfor legges til rette for at de har litt sjeldnere døgnvakter og flere dagvakter, påpeker Glambek og legger til at organiseringen av sykehusene da må være slik at de får dagtid og veiledede operasjoner i et antall som er tilstrekkelig for å bli en god kirurg.

– Kirurgi er håndverk. Du blir ikke en dyktig håndverker av å sende fra deg pasienter til operasjoner, ha vaktarbeid på avdelingen og skrive journaler. Du må ha operasjoner på operasjonsstuen, fremhever han.

Kvinnelige kirurger er dyktige

Glambek sier at de trenger alle som har lyst og interesse for kirurgifaget.

– Med et flertall av kvinner på medisinstudiet, må vi legge forholdene til rette for utdanning av gode kirurger, sier han og viser til en stor kanadisk undersøkelse hvor resultatene viser at komplikasjoner og dødelighet var lavere for operasjoner utført av kvinnelige kirurger.

Trenger generalister til et visst nivå

– Det høres motsetningsfylt ut, men medisinen blir mer og mer spesialisert, samtidig har vi behov for generalister opp til et visst nivå i sykehushierarkiet. Dette fordi vi har så mange sykehus som skal ta imot øyeblikkelig hjelp-pasienter.

– Vi kan ikke overlate vaktberedskapen bare til gastrokirurgene. De klarer umulig å utdanne så mange at de kan fylle opp vaktlag ved alle sykehusene vi skal ha i Norge. Derfor må det være en egen spesialitet som dekker generell akutt kirurgi. Vi har altfor mange formelle grenspesialiteter, sier han.

I utlandet blir alle generelle kirurger. Så supplerer de med kompetanseområder, fagområder de spesialiserer seg i, der det er naturlig.

– Å formalisere dette, slik vi gjør i Norge, fører til stive, formaliserte spesialiteter. Det burde heller være muligheter til å skreddersy kompetanseområder der man fikk lov til å bli flink til noe det er behov for, der man ønsker å være, mener Inge Glambek.

Pasientene vil ha kirurger som er gode på det de skal opereres for. De spør i dag hvor mange brokk de har operert, hvor mange hjerter de har operert?

– Pasientene vil ha spesialisering, samtidig som vi trenger en generell vaktkompetanse. Formålet er å få en best mulig pasientbehandling. Det er jo det vi ønsker å være, flinke doktorer for pasientene!

Kirurgisk høstmøte

Kirurgisk høstmøte er nylig avholdt. Her møttes kirurger fra hele landet. Det var et omfattende faglig program fra «state of the art»-forelesninger til abstracts og postere. Møtene har også en viktig sosial side for å skape samhold blant kirurger.

– Fordi kirurgi er en utstyrskrevende spesialitet, er det også viktig at vi en gang i året treffer representanter for den medisinsk-tekniske industrien og kan følge med på utvikling av utstyr internasjonalt, sier Glambek.

Et annet viktig bidrag til gjensidig oppdatering av kirurger, er fagbladet Kirurgen, som nå finnes både på nett og papir.

Anbefalte artikler