Rigmor Austgulen

Gunnar Bovim, Bjørn Gustafsson Om forfatterne
Artikkel

Professor Rigmor Austgulen døde 19. april, 68 år gammel. Venner og kolleger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mottok dødsbudskapet med sorg og vemod, men også i takknemlighet over alt det Rigmor var, og alt hun etterlot seg.

Rigmor Austgulen avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1975, og hun var den første kvinnelige medisiner som disputerte og ble tildelt graden dr.med. ved Universitetet i Trondheim i 1988. Hun ble ansatt som førsteamanuensis i pediatri i 1989, og i 1999 ble hun professor i medisin ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hennes forskningsfelt var svangerskapsforgiftning, og hun var lidenskapelig engasjert i forskningen for å bedre liv og helse for gravide og deres barn.

Rigmor var en sterk og tydelig rollemodell for svært mange ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og en foregangskvinne innen forskning, formidling, undervisning og likestilling.

Innen forskning etablerte hun tverrfaglig internasjonalt samarbeid og skapte internasjonal anerkjennelse, spesielt for sin pionerinnsats innen avsløringen av risikogener for svangerskapsforgiftning. Hun formidlet aktivt betydningen av molekylær og genetisk forskning til allmennheten, og hun bygde opp pasientbiobanker som fortsatt vil benyttes til forskning i mange år.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet vil hun alltid bli husket for sin betydningsfulle innsats for universitetet. Som medlem av Underdalutvalget var hun med på å legge det faglige og organisatoriske grunnlaget for det som i 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det var en naturlig videreføring av det arbeidet at hun som prorektor, sammen med rektor Emil Spjøtvoll, skulle lede det nyetablerte universitetet.

Som prorektor markerte Austgulen seg som en sterk pådriver for å bedre likestillingen innen teknologiske fag gjennom en rekke viktige tiltak, som innføring av «jentepoeng», «Jenter og data» og prosjektet «Kvinner-Karriere-Kultur». Mange av tiltakene ble senere modeller for likestillingsarbeidet ved andre utdanningsinstitusjoner. For dette arbeidet ble hun tildelt likestillingsprisen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 2002.

Hun bidro også sterkt til å øke rekrutteringen av medisinere til forskning ved å etablere forskerlinjen som en del av medisinerutdanningen.

Som kollega og fagperson var Rigmor Austgulen faglig sterk, modig og tydelig, med en sterk vilje til å få til gode ting og skape endring der det trengtes. Samtidig var hun et godt medmenneske. Hun var omsorgsfull og flink til å ta vare på enkeltindividet. Hun hadde et grunnleggende godt humør og var fargerik i mer enn en forstand.

Rigmor Austgulen har satt dype og varige spor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hun levde og virket i tråd med universitetets motto: Hun skapte kunnskap for en bedre verden.

Anbefalte artikler