Har samhandlingsreformen levert?

Daniel Wærnes Om forfatteren

Spørsmålet om samhandlings- reformen har ført til bedre sam- arbeid ble grundig diskutert under landsstyremøtet onsdag 30. mai.

DISKUTERTE SAMHANDLING: Tor Åm (t.v., Hans Olav Melberg og Espen Storeheier belyste spørsmål rundt samhandling. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff

Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs hospital, Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn (UiO) og Espen Storeheier, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune var invitert til å belyse spørsmålet fra hvert sitt perspektiv.

Samhandlingsreformen ble implementert i 2012 og skulle bidra til bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Antall liggedøgn har siden gått ned, men mange mener det har ført til flere reinnleggelser og en overbelastet fastlegeordning.

– Tiden har vist at vi trenger en langt bedre forutsigbarhet når det kommer til plassering av oppgaver i helsetjenesten. God samhandling er viktig, åpnet Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen, før han ga ordet til innlederne.

Gjenstår en del arbeid

– Økt samhandling er ikke et mål i seg selv, men det skal bidra til økt kvalitet og bærekraft for våre helsetjenester, sa Tor Åm. 

Han slo fast at en forutsetning for bedre samhandling er en finansieringsmodell som støtter opp om innovasjon og forebyggende arbeid.

Hans Olav Melberg diskuterte om det hadde en effekt at kommunene må betale 4 000 kroner per døgn for hver pasient de ikke er i stand til å motta. Han viste i første omgang at antall døgn pasienter lå utskrivningsklare på sykehus ble halvert året etter at reformen ble innført. Melberg la til at det kan være mange grunner til denne utviklingen og at de krever nøyere studier.

– Samhandlingsreformen har gode intensjoner når det kommer til pasientbehandlingen, men i praksis opplever jeg en kløft mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Som kliniker er det tungt å oppleve denne kløften, fortalte Espen Storeheier.

Han sa at kommunene per i dag ikke er i stand til å ta imot de aller mest kompliserte pasientene.

– Her gjenstår det en hel del arbeid. Vi kan ikke gi pasientene våre en dårlig spesialisthelsetjeneste i kommunene, men en god og trygg kommunehelsetjeneste.

Må tenke helhetlig

Under debatten tok flere av delegatene opp problemet med å få på plass en tankegang om en helhetlig helsetjeneste, slik at alle ledd og nivåer kan samarbeide på best mulig måte. En av delegatene foreslo at denne måten å tenke på må tydeligere inn i selve medisinutdanningen.

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, viste fra talerstolen til NFAs nylige utarbeidelse av anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus.

– Dette har vi nå presentert for de regionale helseforetakene for å sette i gang en dialog om hvordan å løse oppgavehåndteringen på best mulig måte.

Anbefalingene er tilgjengelig på NFAs nettsider.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler