Kommentar

Klinisk nevrofysiologi ved mistanke om botulisme

Inge Petter Kleggetveit
PhD, lege i spesialisering. Seksjon for klinisk nevrofysiologi, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Interessekonflikt:  No
Sissel Løseth
PhD, spesialist i klinisk nevrofysiologi og nevrologi. Seksjonsoverlege
Klinisk nevrofysiologisk seksjon, Nevro-, hud- og revmatologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge
Kristin Ørstavik
Dr.med, spesialist i nevrologi og klinisk nevrofysiologi. Seksjonsoverlege
Seksjon for sjeldne nevromuskulære tilstander, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Tom Eichele
PhD, spesialist i klinisk nevrofysiologi
Klinisk nevrofysiologi, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus

Vi takker Holmberg og medforfattere for en interessant presentasjon av en kritisk syk pasient med botulisme (1).
Dette er en potensielt livstruende nevromuskulær sykdom hvor det er viktig å komme i gang med antitoksinbehandling tidligst mulig. Det kan imidlertid være vanskelig å skille botulisme klinisk fra andre tilstander med alvorlige, raskt progredierende slappe pareser, som for eksempel akutte immunbetingete nevropatier (Guillain-Barré/Miller-Fisher) og myastene syndromer. Hos den beskrevne pasienten var man således i tvil om det var botulisme eller Guillain-Barré-syndrom.

Vi ønsker å påpeke at anbefalte nevrofysiologiske tilleggsundersøkelser som gir avgjørende diagnostisk informasjon ved nevromuskulære tilstander, ikke er nevnt i artikkelen. EMG-nevrografi, repetetiv nervestimulering (undersøkelse av dekrement/inkrement) og singel-fiber elektromyografi er sentrale verktøy i diagnostikk av aktuelle differensialdiagnoser hos kritisk syke pasienter med uttalt svakhet (2), inkludert ved mistanke om botulisme (3).

Disse undersøkelsene er imidlertid teknisk krevende og bør utføres av spesialist i klinisk nevrofysiologi, noe som ideelt sett bør finnes ved alle sykehus med nevrologisk avdeling (4, 5). Det er dessverre mangel på slik kompetanse ved flere av landets sykehus, og det er dermed forståelig at man ikke hadde mulighet til å utføre slike undersøkelser i dette tilfellet. Det er likevel uheldig at anbefalte (3) diagnostiske metoder ikke nevnes i en spalte som heter «Noe å lære av».

Litteratur
1. Holmberg M, Krogseth SB, Grude N, et al. En mann med tungpustethet, magesmerter og oppkast. Tidsskr Nor Legeforening 2018; 138: 557-60.
2. Loseth S, Torbergsen T. Elektromyografi og nevrografi ved alvorlig nevromuskulær sykdom. Tidsskr Nor Legeforening 2013; 133: 174-8.
3. NevroNel. Botulisme. http://nevro.legehandboka.no/handboken/sykdommer/nevromuskulare-sykdomm… (10.04.2018).
4. Generalplan for Norsk nevrologisk forening 2014. http://legeforeningen.no/PageFiles/127861/Generalplan%20for%20NNF%20201… (10.04.2018)
5. Strategisk plan for klinisk nevrofysiologi (KNF) i Norge. Norsk forening for klinisk nevrofysiologi, 2011. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-klinisk-nevrofysiolo… (10.04.2018).

Published: 17.04.2018
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media