Bruk av CRP på legevakt

Ingrid Keilegavlen Rebnord Om forfatteren

C-reaktivt protein (CRP) brukes i utstrakt grad på legevakt i vurderingen av barn med luftveisinfeksjoner, men screening reduserer ikke antibiotikaforskrivningen.

Foto: Arngeir Berge

CRP-hurtigtesten benyttes i økende grad på legevakt. Testen er en enkel blodprøve av kapillærblod og brukes for å differensiere mellom alvorlige behandlingstrengende infeksjoner og selvbegrensende infeksjoner. I primærhelsetjenesten er prevalensen av alvorlige infeksjoner lav og den diagnostiske verdien i liten grad undersøkt.

I mitt doktorarbeid undersøkte vi omfanget av CRP-testing på legevakt. I en randomisert, kontrollert studie undersøkte vi deretter effekten av å teste alle barn med luftveisinfeksjon med CRP-måling før konsultasjonen mot effekten i en gruppe der CRP-måling gjøres på indikasjon.

CRP-måling ble gjort ved 31 % av alle legevaktkonsultasjoner. Hos små barn med luftveisinfeksjon ble testen brukt i 55 % av tilfellene. Det er store forskjeller i bruk av testen, forskjeller som ikke kan forklares med ulike diagnoser. CRP-testing før konsultasjonen medførte en ikke-signifikant økt forskrivning av antibiotika, fra 22 % i kontrollgruppen til 26 % i intervensjonsgruppen. Følgende prediktorer for forskrivning ble identifisert: CRP-verdi over 20 mg/l, funn ved otoskopi og bruk av paracetamol siste døgn. Anstrengt respirasjon var signifikant assosiert med innleggelse i sykehus. Foreldrenes formening om tilstanden var assosiert med både forskrivning og innleggelse i sykehus.

Avhandlingen avdekker at CRP-måling blir brukt i utstrakt grad og at ikke-medisinske forhold også påvirker bruken. Ukritisk CRP-testing uten klinisk indikasjon medfører økt risiko for unødig bruk av antibiotika. CRP-måling bør kun brukes som supplement til klinisk undersøkelse når det er usikkerhet knyttet til valg av behandling.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler