MINNEORD

Arne Scheel, Folke Sundelin, Gisle Schmidt, Gunnar Kvalvåg, Kari Bjørneboe, Olav Heen, Per Wium Om forfatterne
Artikkel

Eilif Rytter

Vår gode venn Eilif gikk bort 26. september 2016 etter en årelang kamp mot Parkinsons sykdom. Den brøt ubønnhørlig ned hans kropp, men aldri hans intellekt eller hans menneskelige kvaliteter.

Ved et skjebnens lune fikk vi budskapet om hans død samme dag som det gikk ut melding om at det i 2016 ikke ville bli noe Sundvoldenseminar, etter 30 års uavbrutt tradisjon.

Sammen med Eilif utgjorde vi i mange år kurskomiteen for dette seminaret. Vi møttes jevnlig for å planlegge det aktuelle års seminar, og Eilifs nøkterne klokskap var ofte tungen på vektskålen når vi skulle velge program. Eilif hadde masterutdanning i folkehelsearbeid fra Edinburgh universitet, og ble senere spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. I tillegg var hans erfaring og nettverk uvurderlig etter høyt profilerte verv i Helsedirektoratet og særlig i Oslo kommune.

Eilif arbeidet hele livet målrettet for en sterk offentlig helsetjeneste. Han var blant annet overlege i helsedirektoratets sykehusavdeling, leder av helsetjenesten i flere bydeler i Oslo etter etablering av bydelshelsetjenesten, direktør for akuttetaten med Oslo legevakt, kommuneoverlege i Asker, og til slutt kommuneoverlege i Oslo.

Eilif delte med glede sine kunnskaper og erfaring. Han ledet og bidro til utallige kurs. Sundvoldenseminarene stod sentralt i dette arbeidet, som ble en viktig møteplass for samfunnsmedisinsk kunnskap og miljø i Oslo- og Østlandsområdet.

Da vi trakk oss tilbake fra komiteen for å slippe til yngre krefter etter rundt 20 år, fortsatte vi samholdet som en kollegial vennegjeng. Der hadde Eilif sin sentrale plass, lenge etter at han var ute av offentlighetens lys. Til tross for hans stadig økende handikap deltok han på våre reiser, hytteturer og andre hyggelige treff. Han ga alltid uttrykk for at han satte pris på dette samholdet og vennskapet, og hans fotointeresse var til glede for alle til det siste. Vi var både glade og ydmyke for at han alltid ville møte oss, også etter at han hadde fått store vanskeligheter med å snakke og bevege seg.

En sjeldent klok, modig og god venn har forlatt oss, og vi minnes ham i takknemlighet.

Anbefalte artikler