Samtaler om alkohol i allmennpraksis

Torgeir Gilje Lid Om forfatteren
Artikkel

Å snakke om alkoholbruk når det kan være relevant for pasientens helseproblemer, er et godt alternativ til regelmessig kartlegging av alkoholvaner.

Torgeir Gilje Lid. Foto: Vilde Lid Aavitsland

Høyt alkoholforbruk er en viktig årsak til økt sykelighet og dødelighet. I Norge har alkoholforbruket økt betydelig, og helsemyndighetene anbefaler regelmessig screening for risikofylt eller skadelig alkoholforbruk. Men forskningen har vist at slik screening sjelden gjøres og at effekten er usikker. Vi trenger derfor bedre egnede strategier.

I mitt doktorarbeid startet vi med en fokusgruppestudie hvor vi utforsket fastlegenes grunner for å spørre om alkoholbruk. Vi fant at de oftest spurte når det kunne være relevant for pasientens helseproblemer, for eksempel ved søvnforstyrrelser, psykiske plager, hypertensjon eller fordøyelsesplager. Iblant spurte de rutinemessig, for eksempel ved utstedelse av ulike attester eller ved svangerskap. Dette har vi sammenfattet i begrepet «pragmatisk case-finding».

I den neste fokusgruppestudien utforsket vi faktorer som kunne fremme eller hemme «pragmatisk case-finding». Blant de viktigste fremmende faktorene var klinisk relevans og tidsfaktoren, hvor lange forløp gir nye sjanser. Den siste delstudien bygger på journaldata fra 20 000 pasienter fulgt i 4 – 17 år. Vi fant blant annet en viss sammenheng mellom antall B-resepter og antall nye sykmeldinger og fremtidig alkoholbrukslidelse.

Allmennleger bør snakke oftere med sine pasienter om alkoholbruk. Doktorarbeidet viser at dette kan oppnås ved bedre kunnskap om kliniske situasjoner hvor alkohol kan være relevant og ved målrettet screening i noen situasjoner – altså «pragmatisk case-finding».

Disputas

Torgeir Gilje Lid disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 14.6. 2016. Tittelen på avhandlingen er Addressing alcohol in general practice.

Anbefalte artikler