Minneord

Reidar Hoff, Nils Henrik Hagness Om forfatterne

Arne Konrad Onstad

Tidligere avdelingsoverlege Arne Konrad Onstad døde 19. oktober 2016, 79 år gammel. Han ble bisatt i Lillehammer kirke 28. oktober.

Arne vokste opp i Nord-Aurdal og tok artium ved Eidsvoll landsgymnas. Medisinsk embetseksamen tok han ved Universitetet i Oslo i 1964. Etter turnustjeneste arbeidet han ved Diakonhjemmet sykehus og Aker sykehus, og i 1974 ble han spesialist i anestesiologi. Han hadde også bred erfaring innen kirurgi.

Han kom til Lillehammer sykehus som overlege ved Anestesiavdelingen i 1975 og arbeidet her i nærmere 30 år inntil pensjonsalderen. I ti år var han også avdelingsoverlege.

Arne Onstad var en fremragende anestesilege og en klippe ved Lillehammer sykehus. Han behersket hele faget anestesiologi. Han var en sentral drivkraft i det daglige arbeidet ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Med en imponerende ro og trygghet hjalp han sine kolleger og medarbeidere i vanskelige situasjoner. På en likefrem måte utviste han en forbilledlig respekt for pasienter og medarbeidere.

Som underviser og instruktør var han en mester, ikke belærende eller kritiserende, men opplærende, støttende og forståelsesfull. I smertebehandling var hans innsats uvurderlig. Han hadde tillit til, og oppmuntret sine kolleger. Hans uslitelige engasjement og innsatsvilje gikk langt utover det som var rimelig å vente og virket også der smittende på oss andre. Han sa aldri nei. Alle hans pasienter følte en trygghet for at alt som kunne gjøres, ble gjort. Han etterlevde det hippokratiske imperativ: av og til helbrede, om mulig lindre, alltid trøste. Kanskje det siste var det viktigste, aldri å gi opp håpet, om det så bare var en strime igjen. Han utøvet legekunst av første klasse.

Selv var han også pasient på en eller annen måte mesteparten av livet, men det påvirket i liten grad hans arbeidsinnsats. Han klaget ikke. Heldigvis fikk han mange gode år som pensjonist takket være en nyre donert av sin ektefelle Ingebjørg.

Også som ektemann, familiefar og venn var han like omsorgsfull, helhjertet og varm som han var som lege. Det er et tap for oss alle at han er borte. Vi sørger med Ingebjørg og familien, og vi vil huske ham som en fantastisk god kollega og et forbilde.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler