Kommentar

Multippel sklerose, graviditet og amming

Solveig T. Holmsen
lege, medisinsk rådgiver
Interessekonflikt:  Nei

I Tidsskriftet nr. 20 publiserte Holmøy og Torkildsen en oversiktsartikkel om behandling av multippel sklerose i svangerskap og ammeperiode (1). Vi er i hovedsak enige i anbefalingene i artikkelen med et unntak: Vi mener at det ikke er nødvendig å pålegge alle kvinner ammepause under attakkbehandling med metylprednisolon.

På grunn av økt risiko for attakker de første månedene etter fødselen (1), kan attakkbehandling bli aktuelt før ammingen er veletablert. Noen kvinner får vansker med å gjenoppta ammingen etter et ammeopphold på 3-5 dager. En slik anbefaling bør derfor være godt faglig begrunnet.

Det er ikke rapportert bivirkninger hos diebarn ved bruk av glukokortikoider hos mor (3). Begrenset dokumentasjon tilsier at metylprednisolon i liten grad går over i morsmelk, selv ved høye doser. I to kasuistikker ble nivået i morsmelk målt hos kvinner som fikk attakkbehandling (ett gram intravenøst i tre dager) (2, 3). Beregnet barnedose for et fullammet barn var maksimalt 0,21 mg/kg/dag. Dette er betydelig lavere enn terapeutisk barnedose ved for eksempel akutte astmaanfall (1-2 mg/kg/dag), men nær laveste vedlikeholdsdose på 0,25 mg/kg/dag (4). Ved lav dose i 3-5 dager må risikoen for bivirkninger anses å være minimal hos et friskt og fullbåret barn.

Nivået av metylprednisolon i morsmelk synker raskt, og har fire timer etter administrasjonen sunket med 60-80 % (2, 3). I en kasuistikk var metylprednisolon ikke påvisbart i morsmelken 12 timer etter infusjonen (3). Ammeopphold på 4-8 timer reduserer barnets eksponering betraktelig. Vi anbefaler dette dersom barnet er prematurt eller sykt. Et slik kortvarig ammeopphold kan også vurderes i andre tilfeller hvis dette er praktisk mulig. Det er etter vår vurdering ingen god faglig begrunnelse for å anbefale ammepause utover 4-8 timer.

Helsedirektoratet har nylig sendt oppdatert versjon av Nasjonal faglig retningslinje for behandling av multippel sklerose ut på høring. Undertegnede ble bedt om å oppdatere kapitlet om graviditet og amming, og vi har foreslått mange forbedringer. Vi er fornøyde med at artikkelforfatterne i arbeidet med Tidsskriftartikkelen har tatt hensyn til våre faglige innvendinger. Vi håper at tilsvarende kapittel i veilederen fra Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose også oppdateres (5), slik at informasjon på området samsvarer. Dette er nå ikke tilfelle.

Litteratur
1. Holmøy T, Torkildsen Ø. Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2016: 136: 1726-9.
2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Methylprednisolone. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 11. oktober 2016).
3. Cooper SD, Felkins K, Baker TE et al. Transfer of methylprednisolone into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015; 31: 237-9.
4. Lexicomp in UpToDate. Methylprednisolone: Pediatric drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 18.november 2016).
5. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose. Norsk MS-veileder. (Sist oppdatert: 12. mai 2016). https://helse-bergen.no/seksjon/MS_veileder/Documents/Kapittel%203%20Fo…

Publisert: 06.12.2016
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media