Programmert for annen livsstil
Evolusjon er en stadig genetisk omprogrammering, dels ved tilfeldige permanente mutasjoner som kan påvirke organismens evne til å overleve og reprodusere seg selv.
Mutasjon er en genetisk prøving og feiling og «overtar», dvs. endringen føres videre, om den er bedre enn utgangspunktet. Det skjer også ikke-permanente og overfladiske, såkalte epigenetiske programendringer som er miljøutløst – vellykket eller ikke vellykket. Et eksempel er at befolkninger fra mindre urbaniserte miljøer som utsettes for et mer «moderne» vestlig kosthold, lettere får livsstilssykdommer, jf. Barker-hypotesen (7).
For 100 000 år siden måtte maten hentes. Frukt, grønt, animalsk føde og fisk var tilgjengelig gjennom jakt og fiske, dvs. det vi i dag definerer som utholdende fysisk aktivitet. Vårt genetiske program gjennom tilfeldige mutasjoner er tilpasset dette. De som ikke hadde denne programendringen, døde ut. Uten disse feilene ville ingen ting utvikle seg. Vårt genetiske program er derfor tidsmessig fortsatt tilpasset tiden fra menneskets opprinnelse, både hva gjelder næringsinntak og fysisk aktivitet. Dette ser vi tydelig gjennom nyere epigenetisk forskning som viser gunstige endringer ved fysisk utholdenhetstrening, en slags reparasjon av gener skadet av livsstilen, med risiko for utvikling av diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft (8). Man kan si at våre gener er fanget i et metabolsk fengsel designet av evolusjonen, tilpasset 100 000 år med naturlig føde kombinert med jakt og fiske.
Hva med maten? Frukt, grønt og ren fisk uten fargestoffer og koksalttilsetninger er akseptert. Bearbeidet kjøtt tilsatt salt, nitrat, nitritt eller andre tilsetningsstoffer er sterkt knyttet til kreft. Verdens helseorganisasjon mener at epidemiologiske studier viser en direkte sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft (1).
Hva så med rent, rødt kjøtt? Fra menneskets opprinnelse har dette vært den viktigste delen av næringskjeden. I henhold til evolusjonen har vårt genetiske program utviklet en sykdomsbeskyttende funksjon, men bestemt ut fra andre forutsetninger enn i dag. Verdens helseorganisasjon har usikre data på direkte sammenheng mellom tarmkreft og rent, rødt kjøtt. Ut fra forandringer på genenes DNA og biokjemisk belastning har de bare et indirekte og usikkert bevis (1).
Spørsmålet kan være om tapt fysisk aktivitet er den variabelen som er årsaken til eventuelle skadevirkninger. Om man ønsker å studere biologiske effekter av trening, kan man ikke studere effekten av fysisk aktivitet alene, men man må se på effekten av reintroduksjon av trening i en usunn stillesittende populasjon som generelt sett er programmert for fysisk aktivitet. Det vises her til studier av effekten av utholdenhetstrening på livsstilssykdommer, herunder kreft (8, 9).