Re: Behandling av gassembolier

Georg Karl Mynarek, Gerhard Bosse Om forfatterne

Det er prisverdig at det fokuseres på luftemboli relatert til prosedyrer (1). Som et av behandlingsforslagene anbefales venstre sideleie. Ved større luftembolier via venesystemet er dette antakelig riktig fordi det forhindrer at all luft samles i høyre ventrikkel og på den måten reduserer faren for lufttamponade av hjertet med komplett pumpesvikt som følge (fig 1). Ved lungepunksjoner er mekanismen ulik ved at luft kommer direkte i lungevenene/venstre hjerte og transporteres videre til aorta, koronarkar og cerebrale kar. Her er det viktig å forhindre at luften transporteres som store bobler og okkluderer koronararterier eller cerebrale kar. Derfor er det ytterst viktig at apeks av venstre ventrikkel plasseres oppover slik, at luften samler seg i trabekelverket av venstre ventrikkel og blir enten løst opp eller transportert videre i små bobler. En slik posisjon av venstre ventrikkel oppnås hos de fleste i ryggleie, men den sikreste posisjonering er i høyre sideleie, dvs. venstre side opp. På denne måten fanger venstre ventrikkel luftboblene som en omvendt bøtte (2).

Skjemaet viser hvilket leie som er hensiktsmessig etter luftemboli via hhv. de store hulvenene eller lungevenene. Det er uansett hensiktsmessig å senke overkropp og hodet. Nødvendige førstehjelpstiltak bør dog ikke hindres av leiet

Ved å legge pasienten i venstre sideleie vil venstre ventrikkel umiddelbart tømmes for luften som vanligvis transporteres rett til koronararteriene eller til hodet. Dette kan gi et fatalt utfall. Enda verre enn venstre sideleie er om pasienten settes opp – da er videretransport av luften til hjernen nærmest garantert. For å hindre at signifikante embolier oppstår, bør man redusere hoste som gir betydelige trykksvingninger intrathorakalt i den grad det er mulig. Man bør også bruke så tynne nåler som mulig, og vurdere å plugge stikkanalen når nålen trekkes ut. Ventilasjon av pasienten med økt trykk i luftveiene er også en risikofaktor. Etter punksjonen bør pasientene flyttes i sengen sin liggende med hodet lavt.

I Helse Sør-Øst har det vært fire fatale dokumenterte luftembolier relatert til lungepunksjon de siste 13 år, i tillegg fikk flere pasienter alvorlig nevrologisk sekvele. Luftemboli er heldigvis så sjelden at de fleste leger ikke har personlig erfaring med denne tilstanden, men det er den komplikasjonen av CT-veiledet lungepunksjon som har krevd flest liv i Norge de siste årene. Det er viktig at alle som utfører prosedyrer med fare for luftemboli setter seg godt inn i mekanismene og behandlingen. Når man kommer i den situasjonen er tiden knapp, og god forberedelse er den beste forutsetningen for å redde liv og helse.

Ellers bør man gi 100 % surstoff, som angitt, for å redusere partialtrykk av nitrogen, og dermed boblens størrelse. Videre må transport til trykkammer skje så raskt som mulig. Luftemboli er potensielt like alvorlig som hjertestans og mistanke håndteres ved varsling av stansteamet.

1

Skulberg AK, Mathisen LC, Vaagbø G. Behandling av gassembolier. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1070. [PubMed]

2

Hare SS, Gupta A, Goncalves AT et al. Systemic arterial air embolism after percutaneous lung biopsy. Clin Radiol 2011; 66: 589 – 96. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler