Gyllen mulighet for å styrke helsetjenesten

Mattis Dahl Åmotsbakken Om forfatteren

– Politikerne bør lytte til befolkningens klare tale i årets budsjettforhandlinger og ruste helsetjenesten for fremtiden, sier Legeforeningens president Marit Hermansen.

STATSBUDSJETTET 2017: Regjeringen legger frem Statsbudsjettet torsdag 6. oktober. Foto: Lise B. Johannessen

– Regjeringen må investere enda mer for å ruste helsetjenesten for flere og krevende oppgaver i fremtiden, mener Legeforeningen.

Kraftig fall i oljeprisen, stigende arbeidsledighet og svak kronekurs, har gitt en norsk økonomisk nedtur som få forutså for kort tid tilbake.

– Statsbudsjettet for 2017 er en gyllen mulighet til å ruste opp helsetjenesten for fremtiden ved å investere i bygg, utstyr, kvalitet og kompetanse, sier president Marit Hermansen.

Må innfri løftene

Helseminister Bent Høie lovet 12 milliarder kroner i realvekst til sykehusene over fire år under stortingsvalgkampen i 2013. Han skapte dermed store forventninger da han gikk til valg på en betydelig og nødvendig sykehussatsing.

Etter flere statsbudsjett siden Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene, er de nå på betydelig etterskudd. Hermansen forventer at helseministeren innfrir lovnaden fra valgkampen og at regjeringen leverer et solid budsjett til en av de viktigste grunnpilarene i vårt velferdssamfunn – den offentlige helsetjenesten.

– Virkeligheten i norske sykehus krever ikke ytterligere effektivisering, men tilføring av ressurser. Sykehusene må bli kvitt etterslepet. Vi forventer at helseministeren leverer på sine valgløfter, sier Hermansen.

Helsetjeneste på strekk

Stadig færre senger, korridorpasienter, økte reinnleggelser og flere og sykere pasienter i kommunene vitner om en helsetjeneste som er på strekk. Legeforeningen har over tid pekt på det store gapet mellom pålagte oppgaver og ressurser i helsetjenesten. Helse har i de siste årenes statsbudsjett vært underprioritert sammenlignet med andre samfunnssektorer og departementer. Samtidig skal helsetjenesten løse flere oppgaver, mens befolkningen øker og flere blir stadig eldre.

Utelater man utgifter til langtidspleie, viser statistikk fra OECD at Norge ligger på bunn i helseutgifter som andel av BNP. President Marit Hermansen mener tiden er overmoden for å snu utviklingen og at det må skje i neste års statsbudsjett.

– Legedekningen er fortsatt for lav og legevakttilbudet er redusert til en budsjettmessig uriaspost. Derfor må investeringer i kunnskap og kompetanse også gjelde i primærhelsetjenesten. Forskningsnettverk og kompetansehevende tiltak vil gi bedre behandlingskvalitet for pasientene, sier Hermansen.

Befolkningen vil prioritere helse

Norge er det OECD-landet som har hatt den laveste veksten i helseutgifter siden 1999, regnet i faste kroner per innbygger.

– Skal det offentlige helsevesenet fortsette å være bærebjelken i den norske helsetjenesten, må det prioriteres tydeligere og avsettes betydelig mer ressurser, er Hermansens klare oppfordring.

Opinionsundersøkelser viser at Legeforeningen har befolkningen med seg i oppfordringen om å styrke den offentlige helsetjenesten. To av tre mener regjeringen bør bruke en større andel av BNP på helse enn hva som gjøres i dag. Så mye som 80 prosent av befolkningen mener det er et stort behov for et investeringsløft for sykehusene. Dette er et tydelig signal fra befolkningen om å verne om og styrke den offentlige helsetjenesten.

Du kan følge Statsbudsjettet og Legeforeningens reaksjoner på budsjettet på legeforeningen.no 6. oktober.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler