Artikkel
En stor studie viser at urbefolkninger over hele verden kommer mye dårligere ut enn andre på flere mål på helse.
Helseforskjeller mellom flere urbefolkninger og befolkningen ellers i 23 land er nylig undersøkt i en stor studie som nettopp er publisert i tidsskriftet The Lancet (1) . Studien er basert på data fra 28 ulike urbefolkninger med til sammen rundt 154 millioner mennesker for perioden 1997 – 2014. Dette tilsvarer om lag halvparten av verdens totale urbefolkning. Med unntak av inuittene på Grønland var alle urbefolkningene minoriteter i landene de lever i.
Forventet levealder var signifikant lavere enn i den øvrige befolkningen i 15 av de 18 urbefolkningene der det fantes data for dette. Størst forskjell var det for bakafolket i Kamerun og masaifolket i Kenya, med henholdsvis 21,5 % og 10 % lavere forventet levealder enn i befolkningen ellers. I høyinntektslandene Canada og Australia ble det også funnet store forskjeller, med 12,5 % og 10 % lavere forventet levealder blant urbefolkningene.
Spedbarnsdødeligheten var også høyere blant urbefolkningene, bortsett fra i Sverige, Chile og på Hawaii. For mødredødeligheten ble tallene i mange land for små til at man kunne gjøre pålitelige beregninger, men den var signifikant høyere blant urbefolkningene i Australia, Colombia, New Zealand og Panama. I Panama var risikoen for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel over seks ganger så stor blant urbefolkningskvinner som blant andre kvinner i landet. Det ble også funnet betydelig høyere forekomst av underernæring blant barn, fedme blant barn og fedme blant voksne i omtrent halvparten av befolkningsgruppene som inngikk i studien.
Forskerne bak studien mener at det er et stort behov for målrettede tiltak for å bedre helsen blant verdens urbefolkninger. De uttrykker også bekymring over at Norge, Sverige og Danmark har lovforbud mot innsamling av data basert på etnisitet, noe som vanskeliggjør arbeidet med å avdekke forskjeller.