Utdanningen former møtet mellom lege og pasient!

Daniel Wærnes Om forfatteren
Artikkel

Marit Halonen Christiansen leder gruppen som utreder fremtidens medisinske grunnutdanning på vegne av Legeforeningen. Hun er ikke i tvil om hvor viktig utdanningen er for kvaliteten på helsevesenet.

BEDRE LÆRING: Marit Halonen Christiansen vil presentere rapporten på landsstyremøtet 2016. Foto Thomas Barstad Eckhoff

– Den er helt avgjørende!

Christiansen har for lengst gått løs på arbeidet med den medisinske grunnutdanningen. Det er mye å ta fatt i. Det handler om alt fra nasjonale læringsmål, nasjonal eksamen til hvordan man skal dimensjonere fremtidens legeutdanning.

Undervisning må bli høystatus

Det er vanskelig å peke ut de viktigste momentene i rapporten synes hun, men hun gjør et forsøk.

– Om fremtidens helsevesen skal satse på primærhelsetjenesten må det faktisk være mulig for studentene å tilbringe tid der, og da er det viktig med praksisplasser. Hun forteller at gruppen foreslår opprettelsen av flere praksisplasser i sykehjem og i avtalepraksis.

Christiansen mener at studentene med fordel kan ha lengre tilknytningsperioder, så de kan kjenne seg trygge i læringssituasjonene.

– Vi vet at trygge studenter lærer bedre. Da vil det hjelpe å være på den samme avdelingen, gjerne med den samme legen, over flere uker. Hun er opptatt av at det å undervise må bli høystatus, og ikke en salderingspost når avdelingen er underbemannet.

– Undervisning må gi en reell uttelling når det kommer til ansettelsesprosesser og lønn. Undervisningskompetanse må være viktigere enn undervisningsplikt!

Vekker stort engasjement

I forbindelse med utredningen av grunnutdanningen har Legeforeningen opprettet en prosjektgruppe og en referansegruppe. Christiansen forteller at hovedutfordringen var hvor enig man var med hverandre i gruppene.

– Det er lett å etablere blindsoner når alle er samstemte, så vi har måttet vokte oss for det. Arbeidet er tatt godt imot av fakultetene. Jeg opplever at vi har hatt konstruktive diskusjoner, uten at noen har gått i forsvarsposisjon.

Hennes viktigste erfaring har vært å kunne diskutere grunnutdanningen i mange av Legeforeningens ulike fora.

– Temaet vekker stort engasjement, og det er ingen tvil om at leger har et spesielt forhold til utdanningen, sier hun.

Undervisning må inn

Legeforeningen organiserer så godt som alle som underviser. Samlet sett sitter foreningens kollegium på kunnskap om hvilke retninger fagene utvikler seg. Det setter Legeforeningen i en unik posisjon.

– Vi kan være en diskusjonspartner med fakultetene, som trenger våre konstruktive innspill og foreningen kan bidra til å bringe medisinsk grunnutdanning inn i områder der de medisinske fakultetene ikke slipper til.

– Undervisning har jo en tendens til å forsvinne når man snakker om driftsspørsmål. Legeforeningen må ta dette med inn i diskusjonen om alt fra pasient-lege-tid, til organisering og utforming av sykehusbygg.

Det viktige pasientmøtet

Christiansen tror fremtidens medisinstudium vil være enda mer avhengig av god kommunikasjon. Ikke bare mellom pasienter, pårørende og leger, men også med kollegaer fra andre helseprofesjoner. Veiledning er også viktig, når det kommer til kommunikasjonen leger i mellom.

– Her det avgjørende at vi venner oss til fortløpende å diskutere hvorfor vi gjør det vi gjør. Er det beste praksis eller gammel vane?

Christiansen og prosjektgruppa fortsetter arbeidet med rapporten om grunnutdanningen frem til landsstyremøtet, 24.  –   26. mai. Da skal rapporten presenteres og diskuteres. Landsstyret får anledning til å komme med sine bemerkninger og refleksjoner.

– Jobben har vært kjempekjekk! Til slutt vil jeg understreke at jeg håper fremtidens medisinstudium fortsatt har plass til det aller, aller viktigste – nemlig det gode møtet mellom pasient og lege.

Anbefalte artikler