Usikker effekt av antibiotika til underernærte barn

Kristoffer Brodwall Om forfatteren
Artikkel

Det har lenge vært antatt at antibiotika kan bedre prognosen til alvorlig underernærte barn, men nye studier gir ikke holdepunkter for at det er riktig.

Illustrasjonsfoto: Anand Sharma/Pacific Press

Omkring 19 millioner barn under fem år lider av alvorlig underernæring. I en indisk observasjonsstudie ble sammenhengen mellom antibiotikabruk og underernæring hos barn studert (1). Mer enn halvparten av barna, dvs. 262 av 497 barn, fikk antibiotikabehandling minst én gang før de var seks måneder. Foreldrene ble intervjuet annenhver uke og barna ble veid én gang i månedene frem til de var tre år gamle. Undervekt ble registrert hos 31  % av barna, men det var ingen assosiasjon mellom antibiotikabehandling før seks måneders alder og senere undervekt. Ettersom dette var en observasjonsstudie, er det ikke mulig å si noe om kausalitet.

Underernærte barn har økt infeksjonsrisiko, og infeksjoner – også subkliniske – kan forverre underernæringen. Verdens helseorganisasjon anbefalte derfor i 1999 rutinemessig bredspektret antibiotika til alle barn med akutt alvorlig underernæring. Effekten av dette tiltaket er mangelfullt dokumentert. I en ny studie fra Niger ble 2 412 barn med alvorlig underernæring randomisert til å få amoksicillin eller placebo i syv dager i tillegg til standardbehandling for undernæring (2). Andelen barn som innen åtte uker oppnådde bedre ernæringsstatus enn det som defineres som underernæring, var henholdsvis 65,9  % og 62,7  % i hver gruppe, en forskjell som ikke var statistisk signifikant. Risikoen for å bli innlagt i sykehus var imidlertid lett redusert for dem som fikk amoksicillin. Denne studien støtter ikke rutinemessig bruk av antibiotika hos underernærte barn.

Anbefalte artikler