Forbedringsagentene ved Sykehuset i Vestfold

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren

Legene Martin Paulson og Gustav Siqueland jobber med pasientsikkerhetsarbeid og kvalitetsforsikring. De har spesielt utmerket seg gjennom sitt arbeid med såkalte tavlemøter.

GOD OVERSIKT: – Tavlen hjelper oss til å huske alt vi skal gjøre, sier legene Martin Paulson og Gustav Siqueland. Foto: Sykehuset i Vestfold

Paulson og Siqueland er begge leger i spesialisering ved Sykehuset i Vestfold, og fikk Legeforeningens kvalitetspris for spesialisthelsetjenesten i 2015. Prisen fikk de for sitt bidrag til å bedre tverrfaglig dialog og oppmerksomhet mot pasienter med økt risiko for uønskede hendelser gjennom å innføre såkalte risikomøter på sykehuset.

I tillegg jobber de begge som sykehuslektorer/sykehuskoordinatorer for 5. års studenter ved Universitetet i Oslo som er i praksis ved Sykehuset i Vestfold.

Hva er egentlig et tavlemøte?

– Kjært barn har mange navn. Hos oss kaller vi det risikomøter, men konseptet er velkjent fra en rekke andre virksomheter hvor høy risiko eller krav om høy ytelse er fellesnevnere. Det enkleste eksempelet å knytte det til er det som innenfor lagidrett kalles en «klynge», eller «huddle» på engelsk. Arbeidsmetoden er blitt kopiert, også innen helsevesenet og trekkes frem i litteraturen som en metode for å øke bevissthet, spesielt knyttet til risiko, såkalt «situational awareness».

– Hvordan fikk dere ideen om tavlemøter?

– Vårt første møte med arbeidsformen i helsevesenet var under et besøk til Hillerød hospital i Danmark. Under fanen «Pasientsikkert sykehus», har de blant annet utviklet tavlemøter som et viktig tiltak for å forebygge skader, gjennom daglig risikovurdering av samtlige pasienter. Deres behandlingsteam samler seg til korte «klynger» hvor en tavle benyttes for å strukturere gjennomgangen av de viktigste risikoområdene og telle antall dager siden siste pasientskade.

– Hva har man å hente ved å velge denne arbeidsmetoden for å forebygge skader?

– En skade er nok. Hvis du som pasient har fått en dyp venetrombose under oppholdet hos oss, er det liten trøst i at vi har klart å forebygge at du falt eller pådro deg et trykksår. Vi må klare å oppdage og håndtere all den risiko du som pasient er utsatt for. Dette er en utfordring vi som leger ikke klarer å løse alene. For å ta de rette valgene knyttet til din risiko for skader er vi avhengige av gode observasjoner fra hele behandlingsteamet. Samtidig som vi møtes som et team, hjelper tavlen oss til å huske på alt vi skal gjøre, dermed vil vi kanskje klare å nærme oss målet om å forhindre de vanligste skadene. Vår videreutvikling av denne ideen er å gjøre tavlen elektronisk, sånn at vi kan få målinger på i hvor stor grad vi lykkes med tiltakene.

– Hvordan foregår et tavlemøte i praksis?

Risikomøtene fungerer ved at behandlingsteamet samles til et kort daglig møte hvor utvalgte risikoområder gjennomgås. Vi begynner med å diskutere pasientens risiko for forverring ut fra endringer i vitale parametre. Videre vurderes infeksjonsrisiko i forbindelse med innlagte katetre, risiko for trykksår, venøs tromboembolisme, fall, underernæring, og uriktig legemiddelhåndtering. I tillegg har de ulike avdelingene ved sykehuset ofte egne risikoområder som de er spesielt opptatt av, eller som deres pasientpopulasjon er spesielt utsatt for. Dilemmaet er at dette tar tid vekk fra den øvrige pasientbehandlingen. Vi presiserer at møtet kun skal ta 10 minutter. Denne tiden må vi ta oss råd til, med tanke på hvor hyppig forekommende disse skadene er.

– Ser dere resultater av metoden?

– Tidligere hadde vi som leger liten grad av bevissthet om pasienters risiko for skader. I dag tar vi stilling til denne risikoen daglig. Så langt i år har Sykehuset i Vestfold håndtert risiko i over 30 000 pasientdøgn, dette består av over 5 000 unike pasienter. Vi har en bedre oversikt over antall skader som inntreffer og i hvor stor grad vi har klart å iverksette risiko-minimerende tiltak. Metoden er nå implementert ved nesten samtlige av sykehusets somatiske avdelinger og målet er at alle skal gjøre dette innen utgangen av 2016.

– Har tavlemøtene blitt godt mottatt av de andre kollegaene på sykehuset?

– Risikomøtene har fra starten av hatt en blandet mottakelse. Fra legene har vi fått tilbakemelding om at metoden er til stor hjelp til å huske og holde oversikten over den nødvendige risikohåndteringen som skal utføres. Samtidig er risikomøtene en inngripen i våre etablerte arbeidsrutiner, hvor vi nå i større grad må ta del i ansvarsområder som vi tradisjonelt har overlatt til andre faggrupper.

– Er dette en modell som også andre sykehus har tatt i bruk?

– Det er stor interesse for denne arbeidsmetoden. På samme måte som vi ble inspirert av et besøk til Hillerød hospital, har vi nå tatt imot besøk og blitt invitert til å besøke en rekke sykehus i hele landet. Vi kjenner til flere sykehus som nå er i ferd med å innføre arbeidsmetoden, i ulike former.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler