Verdens legeorganisasjon spiller en viktig internasjonal rolle

Svein Aarseth Om forfatteren
Artikkel

Flyktningsituasjonen i Europa, bombingen av Leger uten grensers sykehus og angrep på helsepersonell i Tyrkia var temaer på Verdens legeorganisasjons generalforsamling i Moskva.

Rådgiver Murat Civaner og president Bayazit Ilhan i Den tyrkiske legeforening. Foto: Svein Aarseth

I løpet av tre travle dager i midten av oktober i år avviklet Verdens legeorganisasjon (World Medical Association) generalforsamling i Moskva.

Høy aktualitet

Verdens legeorganisasjon er aktiv når det skjer viktige hendelser i verden. I Moskva ble det vedtatt tre hasteresolusjoner.

Én omhandlet den pågående flyktningsituasjonen i Europa og én bombingen av Leger uten grensers sykehus i Afghanistan. Bombingen fordømmes, og organisasjonen ber om en uavhengig granskning. Den siste hasteresolusjonen gjelder forholdene i Tyrkia. Den tyrkiske legeforeningen har bedt om støtte fra Verdens legeorganisasjon, og legeorganisasjonen har respondert med å vedta denne hasteresolusjonen der alle parter oppfordres til å stoppe angrep på helsepersonell, pasienter, helseinstitusjoner og ambulanser. Videre står det at partene skal respektere helsepersonells autonomi og upartiskhet, og at partene skal respektere de internasjonale menneskerettighetene.

Krevende situasjon for den tyrkiske legeforeningen

Det tyrkiske parlamentet vedtok i fjor en ny lov som sier at leger og annet helsepersonell bare kan gi øyeblikkelig hjelp inntil offisielt helsepersonell har kommet til stedet. Fortsetter de med medisinsk hjelp etter det, kan de bli tiltalt og risikerer opptil tre år i fengsel eller bøter tilsvarende seks millioner norske kroner. Loven møtte stor motstand internasjonalt da den ble vedtatt.

Loven ble vedtatt i kjølvannet av de voldsomme demonstrasjonene som oppsto i Istanbul og Ankara våren 2013, der befolkningen protesterte mot at Tyrkia de siste årene har gått i en mer autoritær retning.

Legeforeningen i Ankara ble tiltalt for å ha ytt slik helsehjelp. Saken ble avvist av dommeren. Leder i den tyrkiske legeforeningen, dr. Bayazit Ilhan uttalte til oss at helseministeren har anket saken videre til en høyere rettsinstans. Han er glad for den støtten den tyrkiske legeforening får i Verdens legeorganisasjon og fra andre legeforeninger. Han sier det er viktig for de tyrkiske legene ikke å bli tatt til inntekt for noen av partene i de pågående konfliktene. Helsepersonell blir angrepet både av myndigheter og av geriljagrupper som PKK.

Gode foreningsrelasjoner mellom Tyrkia og Norge

Den norske legeforening har over lang tid hatt gode forbindelser med den tyrkiske legeforeningen. Da det nå igjen var voldshandlinger og helsepersonell ble angrepet, sendte bl.a. Den norske legeforening kondolanse til sine tyrkiske kolleger. Denne støtten betyr mye for de tyrkiske legene, som sammen med bl.a. advokatforeningen der, med styrke hevder sin uavhengighet og sine forpliktelser overfor alle innbyggere.

I tillegg til resolusjonene som ble vedtatt, har Verdens legeorganisasjon også vedtatt en uttalelse om bruk av tåregass under demonstrasjoner, også den på initiativ fra Den tyrkiske legeforening.

Resolusjoner er viktige

Noen resolusjoner og uttalelser kan kanskje synes uvesentlige for oss her i Norge, men de er viktige for andre. Det er et viktig aspekt ved dette internasjonale samarbeidet. I Moskva ble det vedtatt ni uttalelser, fire resolusjoner, to deklarasjoner og en retningslinje.

Det ble vedtatt en deklarasjon om alkohol. Mye av innholdet gjenkjennes i norsk alkoholpolitikk. Den ti år gamle deklarasjonen om kjernevåpen ble revidert og vedtatt. Et viktig dokument er uttalelsen om transpersoner. Det slår fast helsepersonells forpliktelser og den enkeltes rettigheter.

Effektiv organisasjon

I løpet av disse tre møtedagene, ble møtet forberedt i forskjellige komiteer. Noen saker var også forberedt på rådsmøtet som fant sted i Oslo i april i år. Mye av arbeidet i organisasjonen skjer ved innspill fra de nasjonale legeforeningene i forkant av møtene. Møteformen og ikke minst avstemningsprosedyrene kan virke fremmede for oss, men de er effektive og det er mulig på kort tid å vedta felles uttalelser i svært mange saker.

Sir Michael Marmot fra England overtok som president. Han er særlig engasjert i arbeidet med sosiale forskjellers betydning for helsen. Fra Norge møtte generalsekretær Geir Riise, seniorrådgiver Bjørn Oskar Hoftvedt og undertegnede. Ca. 60 lands legeforeninger var representert.

Verdens legeorganisasjon

Verdens legeorganisasjon ble grunnlagt i 1946, og har ifølge medlemssidene 111 nasjonale legeforeninger som medlemmer. Den har et sekretariat i Ferney-Voltaire i Frankrike, rett ved Genève og har god kontakt til de internasjonale organisasjonene som har sete i byen. Den har innflytelse gjennom sine medlemsorganisasjoner og via samarbeid med andre internasjonale organisasjoner. Organisasjonen er engasjert i medisinsk etikk, menneskerettigheter, offentlige helsespørsmål, organisering av helsetjeneste og legers rettigheter. Organisasjonen har gjennom sine resolusjoner og deklarasjoner utformet politikken. Noen svært viktige dokumenter er Geneve-deklarasjonen, Verdens helsesorganisasjons (WHO) legeed og Helsinkideklarasjonen om forskningsetikk. På møtet i Moskva ble en resolusjon om sosiale helseulikheter oppgradert til Oslo deklarasjonen om sosiale helsedeterminanter. Etter ti år blir tidligere deklarasjoner og resolusjoner revurdert. Noen blir arkivert, andre fornyet, eventuelt etter omformulering.

Interesserte kan lese mer på nettsiden www.wma.net

Anbefalte artikler