Kristoffer Brodwall Om forfatteren
Artikkel

Den livstruende luftveisinfeksjonen MERS spres utenfor Midtøsten. Spesifikk terapi mangler, men nye behandlingsformer testes ut.

Illustrasjonsfoto: Demotix/NTB scanpix

De første tilfellene av midtøstluftveissyndrom (Middle East respiratory syndrome, MERS) ble identifisert i Saudi-Arabia i 2012. Innen utgangen av mai 2015 var det påvist 1 180 laboratoriebekreftede tilfeller globalt, med dødelig utgang hos omtrent 40  % (1). De fleste primærtilfeller av sykdommen har oppstått i Midtøsten. I mai 2015 oppsto det imidlertid et utbrudd i Sør-Korea, der 185 tilfeller ble bekreftet (hvorav 36 med fatal utgang), med siste tilfelle diagnostisert 4. juli. Trolig var smittekilden en mann som hadde vært i Midtøsten og senere ble hospitalisert uten isolering (2).

Det finnes ingen spesifikk terapi eller vaksine, selv om behandling med interferon og ribavirin har vist noe effekt i prekliniske forsøk (1).

Passiv immunterapi i form plasma fra mennesker som har gjennomgått sykdommen vurderes for en rekke virussykdommer, men når det gjelder MERS, er tilgangen på donorer begrenset (3). MERS skyldes et coronavirus (MERS-CoV), som trolig er en zoonose. Mange liknende virus er funnet hos dromedarer. Derfor har man i en studie sett på muligheten for å utnytte antistoffer i dromedarserum som terapi mot MERS (3). Forskerne ga slikt serum til MERS-CoV-infiserte mus. Dette fremskyndet virusklareringen fra musenes blod og reduserte alvorlighetsgraden av lungeskaden. Forskerne konkluderer med at dromedarserum potensielt kan behandle MERS, eventuelt være utgangspunkt for fremstilling av rekombinant antistoff.

Anbefalte artikler