Seksuell og reproduktiv helse
I diskusjoner rundt kvinners sårbarhet i prostitusjon tenderer offentlig dialog til å rette søkelyset mot utsattheten i relasjonen til kunder. Flere studier har vist at sårbarheten for seksuelle infeksjoner og andre risikoer knyttet til seksuell atferd hos personer som selger sex, ikke nødvendigvis ligger utelukkende i kunderelasjonen (4, 5). Det å se på prostitusjonen som den eneste problematiske variabelen i disse pasientenes liv, vil derfor være utilstrekkelig.
Shannon og medarbeidere (6) viser til strukturelle determinanter for sårbarhet for hivinfeksjon hos personer som selger seksuelle tjenester. Faktorer som påvirket risikoatferd, var blant annet tidligere erfaring av kjønnsbasert vold, økonomisk utsatthet og ustabil boligsituasjon. Dette samsvarer med vår erfaring på Pro Sentret. Mange har en lang historie bestående av omsorgssvikt, kjønnsbasert vold, mangelfull utdanning og økonomisk utsatthet fra langt før prostitusjonsdebuten.
Graviditetsstatistikken til Pro Sentret kan gi en indikasjon på hvilke relasjoner den seksuelle risikoatferden er konsentrert rundt hos våre pasienter. I 12 av de 75 registrerte graviditetene i 2014 oppgis en kunde som far til barnet (1). Vanligvis oppgis en kjæreste som barnefar, men som eksemplet nedenfor indikerer, er betydningen av begrepet «kjæreste» flytende og kan inneholde større eller mindre grad av tvang og utnyttelse.
Rumensk pasient, 19 år. Gråter og er fortvilet. Hun har testet positivt for graviditet. Pasienten har gjentakende ganger fått påvist seksuelt overførbare infeksjoner hos oss. Jeg har fortalt henne om potensielle komplikasjoner av slike infeksjoner for hennes reproduktive evne. Jenta er blitt veldig lei seg for dette og fortalt at det er viktig for henne å ha barn. Men kjæresten vil tape penger hvis hun bærer frem barnet, og han vil at hun skal avbryte svangerskapet. Kjæresten hennes er den som tar slike beslutninger, mener hun. Jeg prøver å fortelle henne at det kun er hun som kan ta slike beslutninger, men hun skjønner det ikke. Jenta snakker om dette som et slags regelverk hun må følge, og hun viser ikke noe tegn til å se på seg selv som et autonomt individ. Jeg bestiller time for abort.
Sosiologen Teela Sanders (2002) mener at kondomet fungerer som «psykologisk barriere» mellom intimitet, følelsesmessig nærhet og den instrumentelle, kommersielle seksualiteten for sexselgere. Det å bruke kondom i en privat seksuell relasjon vil innebære en påminnelse om den «kliniske» sexakten de tilbyr kunder (7, 8). Dette ser vi også eksempler på hos oss. Når vi spør pasienter om de har hatt ubeskyttet samleie i det siste, hender det at de svarer nei. Om vi stiller spørsmålet på nytt, men formulerer det som «samleie uten kondom», kan vi få svar som «bare med kjæresten da». Pasientene kan altså ha vanskelig for å forstå at ubeskyttet samleie også omfatter sex med kjæresten. For våre pasienter kan dette være noe de kun tenker på i forbindelse med kunderelasjoner.
«Har jeg evnen til å bli gravid?» er et av de vanligste spørsmålene vi får av pasientene. Våre pasienter føler ofte en sterk uro over sin seksuelle helse, særlig den påvirkning sexarbeidet kan ha på deres reproduktive evne. Ettersom vi ikke kan tilby fertilitetstesting, føler visse av pasientene seg nødt til å prøve å bli gravide for å se om det er mulig. Dersom deres livssituasjon er vanskelig, er det oftest slik at disse pasientene ender opp med en henvisning til svangerskapsavbrudd. Dette illustrerer ikke at pasientene er ustadige og slurvete. Snarere viser den akkurat hvor sentral den reproduktive evnen er for disse kvinnenes forståelse av seg selv. En del av forklaringen til dette ligger i at mange pasienter kommer fra kulturer der kvinnens verdi ofte er relatert til hennes reproduktive evne, og infertilitet kan være svært stigmatiserende.
En annen utfordring er forestillinger som vanskeliggjør våre forsøk på å overbevise pasientene om betydningen av å bruke hormonell prevensjon. Vanligvis skyldes dette oppfatninger om at slike prevensjonsmidler påvirker den reproduktive evnen negativt på sikt, men det kan også være uro for f.eks. vektoppgang som gjør pasienten skeptisk til slike prevensjonsmidler. I tillegg finnes det mer kulturelt betingede forestillinger. Benedicte Næss Hafskjold viser, i en masteroppgave basert på feltarbeid ved helseavdelingen på Pro Sentret, sammenhengen mellom motstand til hormonell prevensjon og kulturelle forestillinger om menstruasjon hos nigerianske pasienter (9). Oppfatningen om menstruasjonen som en månedlig renselsesprosess, og vekten som tilskrives regelmessig menstruasjon som indikasjon på fertilitet, gjorde de norske helsearbeidernes forsøk på å overbevise pasientene om de positive effektene av hormonell prevensjon lite effektiv.