Hvem har behov for «mommy makeover»?

Berit Fougner Om forfatteren

Gravide og nybakte mødre trenger å høre at de er fine, ikke at de kan eller bør fikses på.

Den siste tiden har vi vært vitne til et helt spesielt helsetilbud spesielt beregnet på kvinner som har født. I 2014 ble det utført ca. 5 000 «mommy makeover» her i landet. Ved å google finner jeg 10 – 12 steder i Norge (i all i hovedsak i Oslo) som har dette tilbudet.

Markedsføringen av kosmetisk kirurgi er omfattende, med uttalt grad av annonsering i mediene. Kvinner blir eksponert for lokkende tilbud og diverse fristende bilder/animasjoner av kroppen før og etter operasjon. På klinikkenes hjemmesider finnes de mest utrolige kombinasjonsforslag på hvordan kvinnekroppen kan justeres, retusjeres og korrigeres ved å skjære i diverse i utgangspunktet friske kroppsdeler. Hvis kvinnen ønsker seg brystforstørrelse, kan hun samtidig få «intimkirurgi», for eksempel forminskning av kjønnsleppene (en slags europeisk omskjæring?) – «betal for én og få to operasjoner».

Det finnes sikkert mange kvinner som etterspør kosmetisk kirurgi. Det finnes helt sikkert også mødre – unge og voksne – som kan få et bedre selvbilde og kanskje bli lykkeligere ved å få fjernet overflødig hud eller korrigert for store/for små bryster. Spørsmålet er likevel om «mommy makeover» gir mer helse og lykke til majoriteten av mødre. Kvinner utsettes for et formidabelt press, behovene blir opprettholdt og forsterket så lenge markedsføringen er hard nok. Etter min mening må vi jobbe for å oppnå sunnhet, helse og selvtillit hos mødre ved å oppmuntre til en sunn livsstil og fortelle dem at de er gode nok.

Jeg opplever at mange gravide ber mannen sin om å forlate kontoret når de skal veie seg. Stadig møter jeg kvinner – både under graviditet og etter fødsel – som ikke synes de ser bra nok ut. Jeg registrerer også at enkelte slanker seg under graviditeten fordi de ønsker å få et lite barn. Behovet blir definitivt ikke mindre ved at mødre på alle kanter blir konfrontert med muligheten for større bryster, brystløft, smalere midje, øyelokkplastikk, intimkirurgi, mageplastikk eller figurforming. Jeg opplever at unge jenter ikke blir tilstrekkelig informert om risikoen ved å sette inn silikonimplantater før de er ferdige med amming. Utallige kommersielle aktører utgjør i dag et stort marked for endring av kvinnekroppen.

Skal ikke leger forebygge, diagnostisere og behandle sykdom? Hva sier Legeforeningen til at kirurger nå bruker sin medisinske kompetanse og sin tid på å utføre «mommy makeover»? At begrepet i det hele tatt er blitt lansert, er både ubehagelig og skremmende. Etter min mening bør legene være seg sitt ansvar bevisst. De bør konsentrere seg om helsebringende virksomhet, ikke bidra til å nøre opp under mødres mangel på selvfølelse og deres følelse av mindreverd.

Arr etter barnefødsler er naturlige tegn på levd liv, fruktbarhet og naturlighet. Gravide og nybakte mødre trenger å få høre fra helsepersonell at de er fine, ikke at de kan eller bør fikses på.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler