19.02.2018: Hvis det oppstår noe i livet, kan vi som oftest gjøre noe med det. Men ikke alltid, og da trenger vi hjelp. Vi mister melken i gulvet, men vi kan tørke det opp. Vi brekker benet, men vi kan gipse det. Hver dag skjer det ting som vi ikke hadde tenkt. Når kjæresten din dør, er det ikke noe du kan gjøre noe med. Døden er insisterende og evig. Han fortsetter å være død, hver eneste dag, hver eneste natt, resten av tiden. Å miste Vidar er det vanskeligste som noen gang har skjedd meg. Vi var på skitur og hadde nettopp startet fra skihytta hvor vi hadde drukket kaffe og spist vafler. Det er januar...

08.01.2018: La oss spole filmen tredve år tilbake, til et lite sykehjem i Norge et sted, og til de siste minuttene i en kvinnes liv. De minuttene da hun viste meg at det å dø er en kunst. La oss kalle henne Gudrun. Men først noen ord om Gudrun selv: En oppegående og livsglad dame i begynnelsen av åttiårene, stillferdig på en lun og deltakende måte. En kunstnersjel med et kontemplativt blikk på hverdagens gleder og plager og på livet i sin alminnelighet. Hun kunne fortsatt sette seg til pianoet og klimpre på Thommessens valser eller Chopins etyder med lange, litt skjelvende fingre, mens hun nynnet til. Hun...

28.11.2017: Norge er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Når arbeidslivet nå opplever økt endringstakt, trenger vi vel neppe å bekymre oss for dette? Alle sier jo at arbeid gir helse uansett. Det synes å være allment akseptert at arbeid er noe av det sunneste som finnes – at arbeid gir god helse. Det er liten tvil om at spesielt unge mennesker med mildere psykiske lidelser som er til hinder for arbeidsdeltagelse, noe som er et økende samfunnsproblem, opplever bedre helse og velvære hvis de kommer inn i en meningsfull jobb som de mestrer. Men kan vi på bakgrunn av dette generalisere at arbeid per definisjon...

16.10.2017: Mange mener å ha belegg for påstanden om at menneskets aldringsprosess er en sykdom. Og sykdommer må som kjent bekjempes og overvinnes. Det brukes mye penger og ressurser på å løse «aldringsproblemet» i dagens samfunn, og det er visstnok bare et tidsspørsmål før vi kan ønske den evige ungdom velkommen. Frykten for døden og angsten for alderdommen er ikke noe nytt fenomen, men vår kulturs måte å håndtere dette på er ikke uten problemer. Jeg vil påstå at vår tids generelle avstandtaking fra det å bli gammel, og vår intense higen etter evig ungdom, kan bidra til et negativt syn på gamle mennesker...

04.09.2017: Det hadde seg slik at jeg tisset så ofte og så lite om gangen at det var til stor muntrasjon og irritasjon for de nærmeste, og for meg også. Charles Bovary er ingen ambisiøs lege, og derfor er det ikke han som finner på at han skal lese seg opp innen kirurgisk metodikk og utføre en krevende operasjon på klumpfoten til stallgutten Hippolyte. Nei, her er det hustruen Emma som ønsker å sole seg i glansen av en mann (i dette tilfellet ham hun er gift med). Det går selvfølgelig galt. Dr. Bovary kutter over pasientens akillessene, og noen uker etter inngrepet må Hippolyte utstyres med et protesebein...

23.08.2017: Hvordan møter helsevesenet en pasient som spør: «Hvor datasikkert er mitt medisinske implantat?» Jeg har stor respekt for legeyrket som profesjon. Når jeg går til legen, stoler jeg på at han eller hun vet mer enn hva jeg selv kan google meg frem til av informasjon. Jeg er doktor i datasikkerhet, men rekker selvsagt ikke opp hånden når flybesetningen spør etter «doctor on board» over høyttaleranlegget. Omtrent halvveis i livet har jeg hatt mange møter med helsevesenet, som pårørende, gravid, fødende og syk med «vanlige» sykdommer. Stort sett har dette vært positive erfaringer. Ingenting kunne...

21.08.2017: Pårørende til alle spiseforstyrrede eller den syke selv bør ringe 113 og kreve øyeblikkelig helsehjelp idet man oppdager symptomene. Kanskje du synes jeg overdriver? Jeg vet dessverre bedre enn deg, for jeg har kjent sykdommen på kroppen og latt de syke tankene styre livet mitt, tvangstanker som ikke er mottagelig for fornuft. «Helsepersonell har plikt til å yte nødvendig helsehjelp ved akutt behov, uten at pasienten nødvendigvis har samtykket til denne helsehjelpen.» Du kjenner lovteksten. Det er enhver leges plikt å gi øyeblikkelig helsehjelp når liv står på spill. Går toget, er det for sent...

26.06.2017: Eg bur midt i eit sjukehus. Det er nesten heilt sant. For berre eit par generasjonar sidan var heile bygda eg bur i del av sjukehuset. Eg bur også på ein gard. Ikkje fordi eg er bonde. Det er eg nemleg ikkje, sjølv om eg har ein kjøkenhage på same storleik som ein middels byhybel. Men heile bygda er omkransa av eigedomane til bonden. Når eg går for å bade om sommaren, er det hans utmark me traskar over. Det er hans strender. Før var det sjukehuset som eigde både garden og strendene. Sjukehuset og garden var to sider av same sak. Bakkane var fulle av pasientar, og på skulen fekk elevane...

06.06.2017: Er det noe jeg har lært, er det at vi bør være evig takknemlig for de norske legene og det norske helsevesenet. Noen ganger tenker jeg at vi nordmenn klager fælt på legene våre. På hvor lenge vi må sitte på venterommet og hvor arrogante og lite omsorgsfulle de er. Og at vi er nervøse for å komme med for mange problemer på en gang, fordi vi ikke får nok tid før vi måkes ut igjen. På at de ikke er enige med oss. Eller ikke kan nok om akkurat det vi trenger at de kan nok om. Jeg har selv klaget på opptil flere av punktene over. Jeg har nemlig hatt noen helseplager som det har tatt både tid og...

23.05.2017: Jeg blir gjerne med som medvandrer, der formålet er å utvikle og videreformidle tre ting: kunnskap, kunnskap og kunnskap. Jeg heter Safia Abdi Haase og kommer fra Somalia. Jeg kom for 25 år siden. I løpet av disse årene er jeg gradvis blitt det jeg nå kaller for «ferdigvandret». Norge er blitt mitt hjemland. Jeg er norsk statsborger. Jeg føler at jeg behersker systemet og forholdene i Norge på en god måte. Jeg gleder meg over å gå fjellturer og har gått Besseggen, Gaustatoppen og Galdhøpiggen. Jeg har sovet fire netter i telt på vei over Jotunheimen. Min drøm er å nå toppen av Kilimanjaro. Jeg...

02.05.2017: Jeg har aldri lært meg forskjell på løvetann og hestehov. I fjor sommer var jeg på Feiringklinikken til rehabilitering. Jeg hadde arvet samme hjertesykdom som mor og far døde av. Hjertesykdom, ja … Det er noe min familie har vært, og er, hardt rammet av. Far døde av hjertesykdom i 1972 ved Stensby sykehus. Sykehuset er lagt ned for lenge siden. Da far ble syk, fantes det ikke PCI-behandling eller bypass i Norge. Jeg har fått vite at de pøste på med Dispril og i det lengste håpet at det ville hjelpe ham. Det var 50 % sjanse for at det ville gå bra. Det gikk ikke bra. Da jeg var 16 år i 1978...

30.03.2017: Skyld og skam. Ikke TV-serien, men den sosiale reaksjonen. Skammen er voldsom, den er giftig, og det er en følelse vi bør snakke mer om. Skam oppstår når egne handlinger er et brudd med egne eller samfunnets idealer eller forventninger. Skyldfølelse er å bryte med seg selv. Men skammen er noe mer. Skammen er å bli avdekket, å bli avslørt, å bli sett for hva du «virkelig er». Denne avdekkingen er til tider påført rent bokstavelig. Gåturen hjem etter en natt der du helt tydelig ikke sov i egen seng. Hevnporno, der forsmådde ekser deler nakenbilder for å hetse eksen, er også i denne gamle...

21.03.2017: Alt jeg trenger, er at du deler noe av din livserfaring med meg. «Hei Julie. Jeg skriver til deg fordi jeg ble fortvilet etter å ha hørt foredraget ditt. Jeg er en ung student som håper å kunne bidra innen rusomsorgen, men etter å ha hørt foredraget ditt i dag, vurderer jeg å skifte retning i studiene mine. For du sa at man burde ha egenerfaring for å hjelpe til og da kan jeg jo ikke hjelpe. Jeg har nemlig ingen egenerfaring.» Tekstmeldingen tikket inn på telefonen etter at jeg hadde holdt et foredrag om rus. Hva har jeg sagt nå? Hadde jeg ødelagt de gryende visjonene til en ung student ved å...

07.03.2017: Det er tøft for alle faggruppene i helsevesenet å jobbe over tid med begrensede ressurser, under sterkt press, i møte med sykdom og lidelse – men jobber vi sammen, er vi mindre alene. «Geir» er en enslig mann som legges inn med akutt forverring av kronisk leversvikt. Han sluttet å drikke for en tid tilbake, men har permanent leverskade med cirrhose. Han innkommer ekstremt mager og med stor buk. Han er helt utmattet, og det er så vidt han klarer å stå oppreist. Han har spist minimalt de siste ukene og hoster og svelger vrangt når han prøver å spise. I munnen hans er det rotrester etter...

16.02.2017: Ord bærer ofte med seg hemmeligheter. Med et budskap følger det nesten bestandig semantiske nisser med på lasset. Mening blir formidlet uten at den er vedkjent. Det er ikke godt å si om den er glemt eller gjemt. Spenninger og motsetninger får være i fred, og dagliglivets konflikter går lettere rundt med mindre motstand. Det gamle greske ordet farmakon rommer en særegen og dyp dobbeltverdi. Det betyr både gift og medisin. I et enkelt grep oppsummeres en tusenårig medisinsk erfaring. Alt som virker er farlig, sukket en erfaren psykiater sørgmodig til meg en gang. Det meste som virker, har...

02.02.2017: Det er menneskelig å feile. I så måte er også leger meget menneskelige. «Doctors bury their mistakes. Lawyers hang them. But journalists put theirs on the front page.» Det er 50 år siden jeg første gang kom over dette sitatet, av ukjent opphavsmann, i Anthony Sampsons klassiske statsvitenskapelige anatomi, Anatomy of Britain, i innledningen til kapitlet om pressen. Juristene har etter hvert fått mindre å svare for. Ingen er henrettet ved dom i Norge siden 1948. De to siste henrettelsene på De britiske øyer fant sted 13. august 1964, ved hengning. Albert Pierrepoint, den nest siste og mest...

19.01.2017: Det blåser en politisk vind over helsefeltet, preget av retningslinjer, pakkeforløp og jus. Skjønn, vurderinger og menneskekunnskap – er dette faglige verdier på vikende front? Jeg vil ta en reise gjennom mine egne erfaringer som pasient i helsevesenet, før jeg går om bord i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det gjør jeg fordi opplevelse av integritet og egenverd er viktig for mennesker. Særlig når vi er sårbare, som når vi er pasienter i spesialisert behandling. Jeg og familien har en utmerket fastlege. Jeg har diabetes type 2, og vi møtes noen ganger i året av den grunn. Jeg får...

10.01.2017: Er vi sykere enn før? Eller er det innstillingen til hva sykdom er som er forandret? Det virker som flere enn noen gang sliter i dag med livet, selv om vi som befolkning aldri har hatt det bedre. På tross av materiell velstand strever mange med lettere psykiske helseproblemer. Dette er et av vår tids største paradokser, og det er en samfunnsutfordring som får store konsekvenser for dem som rammes og for deres pårørende. Jeg tror ikke vi er sykere i dag enn tidligere. Kan noe av grunnen være at vi har fått et endret syn på hva som er sykt? Vi setter altfor raskt betegnelsen «sykdom» på det som...

20.12.2016: Den største litteraturen har uendelig levetid, til forskjell fra de fleste vitenskapelige tidsskriftartikler. Den selvtilfredse apotekeren Homais i den lille landsbyen Yonville, i Gustave Flauberts Madame Bovary (1857), er ifølge ham selv «en varm forkjemper for alt fremskritt». «Han hadde nylig sett lovprist en ny metode å helbrede klumpfot på og […] fikk den patriotiske idé at de også i Yonville, for å være på høyden, skulle foreta operasjoner av strephopodi» (i Peter Rokseths oversettelse). Han allierer seg med fru Bovary og antyder at her er sjansen for at hennes ektemann, landsbylegen...

06.12.2016: Jeg skal ikke – og kan ikke – si noe om hvorfor Therese Johaug og legen hennes ikke sjekket pakning, innholdsfortegnelse eller tube en ekstra gang. Men jeg kan – og vil – si noe om å stole på legen sin. I 2011 fikk jeg diagnosen ulcerøs kolitt. En tullediagnose, trodde jeg. Plagene forsvant fort da jeg begynte å ta to såkalte 4ASA-tabletter hver dag. Det gikk fint helt til det ikke gikk fint lenger. I 2014 fikk jeg en lege på sykehuset som skulle følge meg tett. La oss kalle ham Petter. Han var en ordentlig tullelege, en hedersbetegnelse, akkurat en sånn som jeg liker. Snakker rett fra levra...

22.11.2016: Livet vårt er skjørt. I menneskers møte med motbakker trenger vi et samfunn som i fellesskap stiller opp. «Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis. At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst?» spør den kjente dikteren Kolbjørn Falkeid i diktet Hvor hadde vi det fra? Det er når dagene ikke lenger er gratis, at helsevesen og leger i hovedsak møter sine pasienter. Hele mennesker, som ofte oppsøker helsevesenet i redsel, med smerte og med usikkerhet. Norsk helsevesen er fantastisk. Vi får stort sett den hjelpen vi trenger for den diagnosen som...

08.11.2016: Noe skjer når jeg går inn på et legekontor. Jeg blir til et barn som er redd for å gjøre noe galt. «Unnskyld, skal jeg …» «Bare sett deg ned og vent, du.» «Ja, men jeg ville gjerne …» «Bare sett deg ned og vent, du.» «Jeg …» «Så blir det snart din tur.» Jeg satte meg ned. Tross alt hadde jeg friskt i minne den gangen jeg spurte legesekretæren om det var lang ventetid og fikk til svar at dette ikke var en frisørsalong. Jeg har legeskrekk. Eller mer enn bare det: Jeg har legekontorskrekk. For det skjer noe rart når jeg kommer inn på et legekontor. Jeg blir et barn. Borte blir voksenlivet...

25.10.2016: Jeg foreslår at alle ledende helsemennesker som ikke fant opp kjernejournalen før i september 2016, setter seg ned, gjerne med et glass vin, og går så grundig i seg selv at det gjør litt vondt. Jeg har i alle år vært en frisk og tidvis til og med munter fyr som ikke oppsøker helsepersonell i utrengsmål. Jeg unngår leger hvis jeg kan. Det siste jeg ønsker, er en solbrun kjekkas som forteller meg at det dessverre ikke er noe som kan gjøres. Leger minner meg om ting jeg ikke ønsker å ha i livet mitt. Dere får meg, naturlig nok, til å tenke på sykdom og på død, og erfaringsmessig fungerer jeg...

11.10.2016: Jeg har vært bortført av romvesener. Eller – jeg har vært pasient, som dere også kaller det. Jeg fikk diagnosen brystkreft for rundt tre år siden og ble bortført til det ytre rom ganske så umiddelbart. De tok meg til en planet de kalte Helsevesenet. Å havne i helsevesenet som pasient med en alvorlig diagnose er virkelig som å havne på en annen planet. Her har du gått rundt i alle år og sett på deg selv som et voksent, reflektert og oppegående menneske folk bør snakke til med et minimum av respekt, men den gang ei. Etter noen konsultasjoner der hvite frakker snakker til deg enten i så tekniske...

27.09.2016: Jeg foreslår tvilen som den raskeste veien til trygghet, sannhet og tilgivelse. For noen måneder siden fikk jeg vite at min fastlege hadde gått av med pensjon. Jeg var tildelt en ny lege ved samme legekontor. Nylig hadde jeg, for første gang siden den beskjeden, et helsespørsmål jeg lurte på. Jeg var rimelig trygg på at det ikke var noe farlig, men en lege måtte spørres, og time var bestilt. Jeg var lite spent på svaret, men ganske spent på min nye lege. Ville hun falle i min legesmak? Min legesmak er neppe unik, men også sikkert langt fra universell. Muligens er jeg en undertype av den...

13.09.2016: Kan internett og Google konkurrere med legene? I TV-programmet Hva feiler det deg? konkurrerte tre googlere med legene Astrid Nylander Almaas, Elisabeth Holmboe Eggen og Wasim Zahid. Det gikk lenge bra for dem som stilte diagnoser via nettet. Da jeg en periode hadde smerter og andre symptomer, ble det antydet systemisk lupus erythematosus (SLE). Jeg var helt ukjent med sykdommen. Før den dagen kunne lupus like gjerne vært et fjell, en plante eller et insekt. Vet dere hva det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra fastlegen var? Jeg googlet. Nettet var fullt av lupus. Over 30 millioner treff. I...

23.08.2016: Å være en god lege innebærer å ivareta kollektive verdier, noen ganger på bekostning av individuelle verdier. Det kan oppstå mye fortrolighet blant godt voksne menn når de sitter vaglet i en halvmørk og dampende badstue. Sammen har man oppfylt de sosiale normene om å trene med håp om å holde det fysiske frafallet på passelig avstand. Og så sitter man der, i et skjebnefellesskap, uten annen staffasje enn sin egen nakne kropp. Jeg satt vaglet på øverste benk. En kar på min egen alder satt knapt synlig i andre enden av vaglen. Man bør passe på ikke å komme for nær i en badstue. Praten vår prøvde...

05.07.2016: Hva gjør det med barn og ungdoms helse og trivsel at de hele tiden forholder seg til «likes» i sosiale medier? I mitt møte med barn og ungdom i Redd Barna forteller de ofte om et stort press på å få «likes» i sosiale medier. De begynner også ofte å snakke om «likes» når jeg møter dem for å få innspill til hva samfunnet kan gjøre for å forebygge mobbing og seksuelle overgrep. Det er fort gjort å avfeie jaget etter «likes» som et uttrykk for at ungdom er selvopptatte og utseendefikserte. Men når jeg spør ungdom hva de legger i det, blir det tydelig at presset om å få «likes» slett ikke handler...

21.06.2016: Barn på flukt er særlig sårbare. Forutsigbarheten og de trygge rammene som barn trenger, er det vanskelig å gi dem i en flyktningtilværelse. Høsten 2014 besøkte jeg en av verden største flyktningleire – Zaatari i Jordan, nær grensen til Syria. Der bodde det 80 000 mennesker i telt og provisoriske bygninger. Mange hadde bodd der siden leiren åpnet i 2012. De kom dit med håpet om en snarlig løsning for Syria, men etter hvert begynte mange å miste motet. Uker ble til måneder, måneder ble til år. For et barn er tre år lenge. Enda lenger blir det hvis man tar med tiden med krig og usikkerhet i...

07.06.2016: Foreldre til sjuke barn blei utestengde frå norske sjukehus til langt ut i 1960-åra. Det er inga ærerik historie. Sommaren 1959 blei eg lagt inn på sjukehus i Stavanger med stivt kne og mistanke om tuberkulose. Eg var knapt to år gammal, hadde lært meg alle navna på kyrne i fjøset og var flink til å herma etter hesten. Fleire gonger i veka reiste mor til Stavanger for å besøka meg, tre timar med båt kvar veg, men ho kom aldri lenger enn til døra på barneavdelinga. Godt skjult bak eit skjermbrett fekk ho lov til å stå og sjå på meg. Det var best slik, fekk ho vita. Legen var redd for at ho...