God behandling starter tidlig?
Det er viktig at symptomer på Alzheimers sykdom, som det å ha subjektive hukommelsesproblemer, stadig være lett forvirret enten på jobb eller hjemme, ha vansker med å utføre daglig rutiner eller problemer med å uttrykke seg, oppdages tidlig, slik at pasient og pårørende kan motta nødvendig hjelp med å tilrettelegge hverdagen. Men det gir lite mening utenfor forskningsøyemed å skille milde faser av Alzheimers sykdom fra demens – siden ingen kurativ behandling eksisterer.
Rasjonalet bak å starte behandling tidlig i sykdomsforløpet, i en mild fase, er at det hittil har vært skuffende resultater fra intervensjonsstudier med for eksempel immunterapi og vaksiner, som forskere tror har kommet i gang for sent – men dette er kun en hypotese (4). Tidlige symptomer, for eksempel redusert hukommelse, svekket dømmekraft eller endret personlighet i milde (prekliniske) faser av Alzheimers sykdom, kan på denne måten gi kunnskap om effekten av en type behandling gitt tidligere til pasienten.
En slik preklinisk fase av Alzheimers sykdom konstateres blant annet ved analyse av biomarkører (5). Eksempler på vanlige positive biomarkører er svekket episodisk hukommelse (evnen til huske hendelser, for eksempel hvor man ferierte i fjor sommer), hjernesvinn, spesielt i hippocampus (målt med MR), endring i hjerneaktivitet (glukosemetabolisme), målt med positronemisjonstomografi (PET), og unormale funn i spinalvæsken med forhøyet total og fosforylert tau samt lavt betaamyloidnivå (4, 5).