Re: Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle

Elisabeth Olstad Om forfatteren

Det er med bekymring og overraskelse jeg leser artikkelen «Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle» av sentralstyremedlemmene Hamandsen og Christiansen (1).

I teksten heter det: «Hva bør være styrende i en god ansettelsesprosess? Kvalifikasjonsprinsippet skal gjelde, et veiledende prinsipp hvor helseforetakene står nokså fritt til å definere hvilke kvalifikasjoner som er mest ønsket. Hvorvidt dette er arbeidserfaring, forskning, verv eller oppvekststed, er opp til arbeidsgiver å vektlegge.»

Jeg er enig i at det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet gjelder for legeansettelser i sykehus. Det skapes imidlertid et inntrykk av at kvalifikasjonsprinsippet er «veiledende». Dette er misvisende. Kvalifikasjonsprinsippet forplikter arbeidsgiver til å ansette den best kvalifiserte søkeren til stillingen som skal besettes (2). Det er videre begrenset hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiver kan søke til en stilling i sykehus, i dette tilfellet til stillinger for turnusleger eller leger i spesialisering. Det er ikke riktig at arbeidsgiver står «nokså fritt» til å definere hvilke kvalifikasjoner som er mest ønsket. Snarere tvert imot krever kvalifikasjonsprinsippet at det gjøres en saklig vurdering av hvilke kompetansekrav og øvrige kvalifikasjoner som kan vektlegges (3). I Juristforbundets drøfting av problemstillingen heter det blant annet at ansettelsesmyndigheten skal foreta en sammenlignende vurdering av samtlige søkeres utdanning, yrkeserfaring og personlige skikkethet for å finne frem til den av søkerne som er best kvalifisert til den konkrete stillingen. Videre er et viktig hensyn bak kvalifikasjonsprinsippet å sikre at forvaltningen rekrutterer de personene som har den beste kompetansen til å løse de oppgavene som skal utføres. Kvalifikasjonsprinsippet har i tillegg en viktig funksjon når det gjelder likebehandling, forutsigbarhet og saklighet i ansettelsesprosessen. Dette er naturlig nok viktig for den enkelte søker, men også for samfunnets tillit til det offentlige.

Det mest oppsiktsvekkende i debattartikkelen (1) er imidlertid at sentralstyremedlemmene Hamandsen og Christiansen trekker inn oppvekststed som et kriterium for ansettelser i sykehus. En slik uttalelse slår bena under det arbeidet vi tillitsvalgte gjør for å sikre rettferdighet og saklighet i ansettelsesprosesser i sykehus. Hvis teksten nok «bærer … preg av Legeforeningens politikk» (som det står under interessekonflikter) må jeg be om en nærmere forklaring fra Legeforeningens ledelse. Det å vektlegge jobbsøkers oppvekststed vil kunne være direkte diskriminerende, og hører ikke hjemme i Legeforeningens verdisyn eller kompetanse, slik jeg kjenner foreningen.

De interesserte anbefales å lese Arve Skjærvøs glimrende masteroppgave fra det juridiske fakultet ved UiO fra 2007 med tittelen «Kvalifikasjonsprinsippet ved tilsettinger i offentlige stillinger» (4).

1

Hamandsen K, Christiansen MH. Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1016 – 7. [PubMed]

2

Sivilombudsmannens årsmelding (SOMB) 2005, side 22. https://www.sivilombudsmannen.no/getfile.php/Filer/%C3%85rsmelding/arsmelding2005.pdf (5.6.2015).

3

Kjølsrød M-S, Wægger RT. Ansettelser i offentlig sektor. Juristkontakt 2012. www.juristkontakt.no/Tema/Ansettelser-i-offentlig-sektor/ (5.6.2015).

4

Skjærvø A. Kvalifikasjonsprinsippet ved tilsettinger i offentlige stillinger. 2007. https://www.duo.uio.no/handle/10852/21361 (5.6.2015).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler