Den nasale luftveien hos astmatikere

Wenche Moe Thorstensen Om forfatteren
Artikkel

Astmatikere har en mindre nasal luftvei og opplever større grad av nesetetthet enn ikke-astmatikere.

Wenche Moe Thorstensen. Foto: Kari Lilleeng

Prevalensen av astma er økende både i Norge og på verdensbasis, og over 8 % av den voksne norske befolkningen har astma. Så mange som 80 – 90 % av astmapasientene har symptomer og plager fra nese og bihuler. Allergisk rhinitt er en av mange risikofaktorer for utvikling av astma, og epidemiologiske studier har vist at rhinitt kan utvikles flere år før astmasymptomer manifesterer seg.

I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt nesen og bihulene til 100 astmapasienter og en kontrollgruppe bestående av 100 personer uten astma. Vi fant at astmatikere har et mindre nesevolum og et mindre tverrsnittsareal i nesen sammenliknet med kontrollgruppen. Astmapasientene hadde også fire ganger økt symptomskår på nesetetthet, 20 % lavere maksimal luftstrøm gjennom nesen og signifikant redusert nese- og bihulerelatert livskvalitet. Pasienter med ikke-allergisk astma var like mye plaget som dem med allergisk astma.

Resultatene fra studien kan ha betydning for diagnostisering og behandling av de øvre luftveiene hos astmatikere. Pasienter med langvarig rhinitt bør undersøkes om de har astma, og astmatikere bør undersøkes om de har rhinitt og nesepolypose. Det er viktig å undersøke og behandle både de øvre- og nedre luftveiene slik at astmatikere får optimal medikamentell behandling av hele luftveissystemet og kirurgisk behandling av de øvre luftveiene når dette er nødvendig.

Disputas

Wenche Moe Thorstensen disputerte for ph.d.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 17. oktober 2014. Tittelen på avhandlingen er The nasal airway in asthmatics-from a structural, functional and subjective perspective.

Anbefalte artikler