Vil sikre god kvalitet på grunnutdanningen

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen ønsker mer samarbeid med fakultetene for å forbedre medisinstudiet i Norge.

Marit Halonen Christiansen og Stig Slørdahl. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

– Fakultetene gjør en god jobb, men vi kan bidra på områder der de trenger drahjelp og vi kan være en konstruktiv partner, sa Marit Halonen Christiansen under landsstyremøtet.

Hun har ledet en arbeidsgruppe i Legeforeningen som har utarbeidet en innspillsrapport om medisinsk grunnutdanning. Rapporten skal utvikles videre før den sendes ut på høring til organisasjonsleddene.

– Jeg vil si det så sterkt som at det er avgjørende for kvaliteten på grunnutdanningen at vi som profesjon engasjerer oss og tar ansvar, understreket Christiansen.

Vil bidra som medspiller

Legeforeningen ønsker å bidra til harmonisering av grunnutdanningen. Det er sterke politiske krefter som ønsker å harmonisere, kvalitetssikre og kontrollere medisinsk grunnutdanning. En forskriftendring er på gang som vil åpne for nasjonale eksamener eller deleksamener.

– En slik eksamen kan være et bidrag til harmonisering. Harmonisering kan være så mangt. Den mest ekstreme er at alle fakultetene har samme plan. Som vi vet er det dels store forskjeller mellom de fire fakultetene. En annen harmoniserende faktor er nasjonal eksamen. Bachelor/master kan også være et harmoniserende grep fordi man må sikre at om man tar bachelor ved et universitet og master ved et annet, så har man allikevel fått med seg all kunnskap som trengs for å bli lege. Dette krever stor grad av samarbeid, og vil nok føre til mer ensretting av studiene. Spørsmålet er hvor langt man bør gå i form av en harmonisering og hva som er fordelen med å ha såpass ulike modeller som i dag, sa Christiansen.

Videre ønsker Legeforeningen å sikre gode kliniske læringsarenaer.

– Her mener jeg vi som leger og forening har mye å bidra med. Det foreslås også å opprette utdanningspriser som skal gis til de beste utdanningsinstitusjonene. Vi vet etter hvert at noen metoder virker bedre enn andre for å sikre kvaliteten på undervisningen. Såkalte «studentaktiviserende» metoder er bra. Hva med innholdet, og hvordan skal vi sikre at studentene lærer det som er viktig og riktig, spurte Christiansen landsstyredelegatene.

Kommunikasjon viktig

En annen viktig diskusjon er hvor mange leger Norge bør utdanne selv. Innspillsrapporten tar til orde for 80 %. I dag utdannes nesten halvparten av legene i utlandet. I tillegg importeres det mange ferdige spesialister.

– Mange utenlandsstudenter er urolige for kommunikasjonsbiten fordi de under studiet ofte kun har kommunisert med pasientene via tolk, påpekte Christiansen, som selv har studert i utlandet.

Kvotere inn menn?

Landsstyret ble under debatten spurt om menn bør kvoteres inn på medisinstudiet. 66 % av landsstyret ønsker ikke å kvotere menn inn på medisinstudiet, mens 34 % er positive til dette. Dette kom frem da landsmøtedelegatene via mentometerknapper stemte over om de ønsket slik kvotering. I dag er det 65 % kvinnelige studenter på de medisinske fakultetene i Norge.

Vi kan bli bedre

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet ved NTNU snakket til landsstyret om utfordringer i medisinutdanningen sett fra universitetenes perspektiv.

– Medisinutdanningen i Norge er god, men vi vet at den kan bli bedre. Det er godt samarbeid i hele landet mellom fakultetene, og vi er godt orientert om hva det enkelte fakultet holder på med.

Slørdahl mener det er viktig å styrke utdanningsledelsen for å sikre helhetlig kvalitet i det integrerte studieprogrammet.

– Bedre oppfølging av studenter og ansatte som underviser er viktig for å gi et pedagogisk løft for vitenskapelig ansatte, understreket han.

NTNU har gjennomgående søyler i medisinstudiet. Kommunikasjonsferdigheter og forebyggende og helsefremmende arbeid er blant fagene som er gjennomgående i alle seks studieårene. Slørdahl mener en nasjonal prøve kan være positivt for å sammenlikne eksamensresultatene.

Men det er viktig at prøvene utvikles av fagmiljøene og at de ikke brukes som avgjørende kriterium for ansettelse av turnusleger, påpekte han.

Bør utvikle systemer for merittering

En rekke delegater tok ordet under debatten. Kirurg Olaug Villanger pekte på utfordringer i praksisordningen.

– Min erfaring er at når vi mottar studenter på klinikken for opplæring så er det dårlig koordinert. Vi vet lite om hvem som kommer, når de kommer og hva de kan. Det bør gjøres en bedre jobb der. Universitetene må snakke med klinikerne. Vi kan ikke tilby den beste opplæringen når studentene som kommer ikke er godt nok informert, påpekte Villanger.

Lege i spesialisering Torstein Schrøder-Aasen mener statusen til de som underviser må heves.

– Når man ansettes på et universitetssykehus, er det doktorgrader og antall publikasjoner som gjelder og som gir høyere lønn. Legeforeningen bør være med på å utvikle systemer for merittering. Ved ansettelse bør undervisere løftes frem på samme måte som forskere. Kanskje bør merittering inn i lønnsavtalene slik at de får igjen for at de underviser, sa Schrøder-Aasen.

Anbefalte artikler