Nobelprisvinner overrasket landsstyret

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

Edvard Moser ble introdusert som en «gave» fra talerstolen- og ble tatt imot med stående applaus.

Moser forklarer hvordan hjernen lager et kart av omgivelsene våre slik at vi er i stand til å navigere oss fra et sted til et annet. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Nobelprisvinneren dukket opp på Legeforeningens landsstyremøte torsdag morgen og holdt en kortversjon av sitt Nobelforedrag for delegatene.

– Det er litt uvant å være gave, sa Moser til latter fra salen.

Vår indre GPS

Han og ektefellen May-Britt Moser, som begge er psykologer og professorer ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim, mottok i desember i fjor Nobelprisen i medisin. Det er første gang i historien at norske forskere får denne prisen. Prisen fikk de sammen med den britiske forskeren John O’Keefe for sine oppdagelser av hjerneceller som lar oss bestemme hvor vi er, og hvordan vi kan finne veien fra ett sted til et annet; vår stedsans.

Det hele startet i 1971

Det var gjennom mange eksperimenter med rotter at O’Keefe allerede i 1971 oppdaget at bestemte nerveceller i den såkalte hippocampus reagerer på konkrete steder. Mens han undersøkte nervecellene til rotter så han på hvordan de flyttet seg fra et sted til et annet, og oppdaget at hvert sted ble loggført av sine egne unike sett av nerveceller. Dette var første gang man kunne knytte en mental funksjon direkte til aktivititet på cellenivå i hjernen. Dette tydet på at cellene dannet et virtuelt kart over dyrets plassering.

I 1996 overførte O’Keefe mye av denne kunnskapen til Edvard og May-Britt Moser som forsket videre på dette ved NTNU. I 2005 fant de to hjerneforskerne en annen nøkkelkomponent i hjernens posisjoneringssystem. De oppdaget en annen type nerveceller, gridceller, en type «rutenettceller» som også er viktige for vår orienteringssans.

– Dette er nerveceller i hjernen, som lager koder som er omtrent som koordinater i lengde- og breddegrader, forklarte Moser.

Svært ettertraktede

– Gridcellene i entorhinal cortex er universelle av natur. De aktiveres på samme måte uansett hvor individet befinner seg. Aktiveringen bestemmes av hvordan dyret har beveget seg i forhold til sitt utgangspunkt. På grunnlag av egenbevegelse beregner hjernen hvor langt dyret har gått og i hvilken retning, beskrev Moser.

På Nobelprisens offisielle nettside, nobelpriz.org står det at oppdagelsene til John O’Keefe, May-Britt Moser og Edvard Moser har løst et problem som har opptatt filosofer og forskere i århundrer; hvordan lager hjernen et kart av omgivelsene våre og hvordan vi kan navigere oss gjennom et komplekst landskap.

Ekteparet Moser er svært ettertraktede foredragsholdere og Edvard Moser dro rett fra Legeforeningens landsstyre videre til Tyskland for å holde foredrag.

Anbefalte artikler