Interessant, men variabelt om samarbeidets anatomi og fysiologi

Sven Anders Haugtomt Om forfatteren
Artikkel

Grelland, Hans Herlof

Eide, Solveig Botnen

Kristiansen, Aslaug

Samarbeidets filosofi

210 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 345

ISBN 978-82-05-46121-5

Samarbeidets filosofi er skrevet av fem forfattere med ulik fagbakgrunn, alle med tilknytning til Universitetet i Agder. De har ikke oppgitt noen spesiell målgruppe.

Boken inneholder ni kapitler, en innledning og et etterord. Kapitlene bærer preg av at de ikke har samme forfatter. Både form og språk varierer i ganske stor grad. Enkelte kapitler kan virke vanskeligere tilgjengelig enn andre.

I etterordet skriver forfatterne at et gjennomgående tema for boken er samarbeidets mulighetsrom. Det er et rom som skapes underveis i samarbeidsprosessen, og som ikke er kjent i forkant. Å utvide dette rommet krever at deltakerne er åpne for det som er annerledes og ukjent, og som derfor kan tilføre nye perspektiver og erfaringer. For å finne ut hva som skal til for å lykkes med en slik prosess, går de blant annet inn på følgende temaer:

  • hva er samarbeid?

  • tillit

  • kommunikasjon og følelser

  • ulikhet og likeverd

  • hvordan forholde seg til andre?

  • å samarbeide med seg selv

  • ulike måter å stille spørsmål på

  • årsaker til at samarbeid blir vellykket eller skranter

For å belyse dette drøfter de tekster av filosofer som blant andre Hans Skjervheim, Alan Badiou, Emmanuel Levinas, Martin Buber, Aaron Antonovsky og Hanna Arendt, kombinert med egne refleksjoner. De bruker også praktiske eksempler. Dette fungerer stort sett bra, men ikke alle eksemplene er like gode. For eksempel forklares helsevesenets gode jobb under 22. juli-tragedien med at det som var av struktur og retningslinjer, ikke ble fulgt. Altså at det beste er å ikke ha noen planer eller retningslinjer for slike hendelser. Det faller på sin egen urimelighet.

Én av forfatterne faller også for fristelsen til å gi New Public Management skylden for alt som er trist og leit i helsevesenet – også skrantende samarbeid. Det gjør han uten å definere nærmere hva han legger i begrepet. Dermed blir det vanskelig å få tak i hans forklaring på hvorfor det skranter.

Dette er eksempler som skjemmer en ellers interessant og tankevekkende gjennomgang av mange fasetter ved menneskelig samarbeid. For mange som arbeider med og interesserer seg for samarbeid, vil noe av stoffet være kjent. Likevel blir det her presentert på en litt ny måte. Noe stoff er nytt, i hvert fall for undertegnede.

Boken vil bidra med nyttig innsikt til alle som befinner seg i en situasjon der de må samarbeide med andre mennesker, det være seg på jobben eller i andre sammenhenger.

Anbefalte artikler