Helseøkonomisk evaluering som del av klinisk forskning

Gunhild Hagen Om forfatteren
Artikkel

Glick, Henry A.

Doshi, Jalpa A.

Sonnad, Seema S.

Economic evaluation in clinical trials

2 utg. 252 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2014. Pris GBP 35

ISBN 978-0-19-968502-8

Denne utgivelsens målgruppe er alle som planlegger å foreta en helseøkonomisk evaluering som del av en randomisert kontrollert studie. Boken er bygd opp rundt elleve kapitler og har i tillegg egne nettressurser. Stikkordregisteret gjør det lett å slå opp på enkelttemaer.

Economic evaluation in clinical trials er per dags dato den eneste læreboken om helseøkonomiske evalueringer som del av klinisk forskning. Denne andreutgaven er noe oppdatert og inneholder flere nye referanser, men det er ikke veldig store endringer fra førsteutgaven fra 2007. Boken er ikke primært en introduksjon til helseøkonomisk evaluering og heller ikke en innføring i randomiserte, kontrollerte studier (RCT). Derfor kan andre lærebøker med fordel konsulteres i tillegg, f.eks. Methods for the economic evaluation of health care programmes og Designing clinical research, med henholdsvis Michael Drummond og Stephen Hulley som førsteforfattere.

Kapitlene 1 – 6 gir en introduksjon til designmessige utfordringer ved å inkludere en økonomisk evaluering i en klinisk studie, råd angående hvordan man kan samle inn kostnader, finne priser, beregne kvalitetsjusterte leveår (QALY) og analysere kostnadsdata. Disse kapitlene fungerer godt og gir en fin innføring i mange relevante problemstillinger. Forfatterne skriver relativt mye om kostnader og analyser av kostnadsdata (tre kapitler), men tilvarende mindre om livskvalitet og analyser av livskvalitetsjusterte leveår (ett kapittel), noe som virker litt ubalansert. Eksempelvis nevnes problemer med manglende data kun i forbindelse med analyse av kostnader, til tross for at manglende data på livskvalitet er svært vanlig i randomiserte studier.

I kapitlene 7 – 9 beskrives indikatorer på kostnadseffektivitet («incremental cost effectiveness ratio» og «net monetary nenefit») og usikkerhet rundt disse. Mye plass vies til å diskutere situasjoner der konfidensintervall rundt den inkrementelle kostnad-effekt-brøken kan være vanskelig å tolke. Anbefalingen på slutten av kapittel 9 er i tråd med det som ellers regnes som god praksis, nemlig å vise usikkerhet på kostnad–effekt-planet, men veien frem til denne anbefalingen er noe lang. Nyere metoder som analyse av verdien av videre forskning («value of information analysis») nevnes som alternative analyser av usikkerhet.

Kapittel 10 og 11 omhandler overførbarhet av økonomiske evaluering og relevansen av RCT-baserte økonomiske evalueringer.

Boken bør leses av dem som planlegger å gjennomføre en helseøkonomisk evaluering som del av en randomisert kontrollert studie, men andre lærebøker og publikasjoner bør konsulteres i tillegg.

Anbefalte artikler