Viktig bok om vanskelig tema

Torbjørg Dahle Om forfatteren
Artikkel

Aasland, Margrete Wiede

Si det til noen

En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. 3. utg. 160 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014. Pris NOK 299

ISBN 978-82-02-42103-8

Dette er en kortfattet og engasjerende bok om seksuelle overgrep som jeg vil anbefale til alle som har barn selv, eller som innimellom møter barn i jobben. For å si det som Gunnar Stålsett i forordet: «Dette er en bok til å gråte over. (…) Men dette er også en bok til å glede seg over. For med denne boken vil det ikke lenger være mulig å si: Jeg visste ikke, jeg forsto ikke, jeg trodde ikke.» Aasland er utdannet førskolelærer og har de siste tiårene jobbet som terapeut og foredragsholder innenfor området seksuelle overgrep mot barn og unge. Boken tar for seg definisjoner av begreper, lovverk, hvordan man kan snakke med barn om kropp og seksualitet, fysiske funn hos overgrepsutsatte barn, signaler barna kan gi, senskader og hva man kan gjøre når man er bekymret for et barn.

Forfatteren skriver at tegn man kan se hos barn som er utsatt for overgrep eller ikke har det godt av andre grunner, kan være mareritt, atferdsendring, seksuell utagering, konsentrasjonsvansker, spiseproblemer, selvskading, angst, depresjon, tvangslidelse, psykose og selvmordstanker. Hos noen kan man se regresjon, for eksempel at barn som kan snakke rent, begynner å snakke babyspråk, eller de begynner å tisse og bæsje på seg igjen. De kan også vise mer somatiske plager som kvalme, brekninger, hodepine, magesmerter eller «vondt i rumpa».

Aasland er kritisk til holdningen om at barn dikter opp seksuelle overgrep. «Barn lyver seg sjelden inn i vanskeligheter, barn prøver å lyve seg ut av dem. For at barn skal være i stand til å lyve, må de ha en erfaring eller en kunnskap om det de lyver om.» Hun ber oss stole på magefølelsen når vi tenker at «det er noe med den ungen», skrive ned hva som gjør oss bekymret, og diskutere saken med noen som har erfaring med temaet. Aktuelle instanser å ta opp en mistanke med kan være Statens barnehus, barnevern, politi, PPT og BUP. Hun presiserer viktigheten av ikke å stille ledende spørsmål, og at eventuell etterforskning er politiets oppgave.

Det er ingen kjølig distanse til temaet i denne boken. Den er full av korte historier, sitater fra offer, tegninger og et brev. Det er mye som er vondt å lese, men det er også solskinnshistorier om de gangene ting fungerte. Man kan ikke lykkes i alle situasjoner, men man kan i alle fall vite at man gjorde det man kunne. Boken kan gjøre leseren mer observant på barn som ikke har det godt, gi mot til å ta mistanken på alvor og redskapene til å gjøre noe med det. Den er lettlest, personlig og kunnskapsrik. Seksuelle overgrep mot barn og unge er et tema alle leger bør kunne noe om, og å lese Aaslands bok er en utmerket måte å få innsikt på.

Anbefalte artikler