Rusområdet trenger et faglig løft

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Samhandlingen om pasienter med rusproblemer og personer med psykiske lidelser er for dårlig koordinert. Disse pasientene må ha bedre og mer sammenhengende tiltak for å oppnå resultater av behandlingen.

Guri Spilhaug mener mange pasienter med rusproblemer ikke får et godt nok faglig tilbud. Foto Ellen Juul Andersen

– Først vil jeg minne om at pasienter med rusproblemer er svært forskjellige og vi må ikke tro at alle trenger det samme. Men når det er sagt mener jeg at mange ikke får et godt nok faglig tilbud, sa Guri Spilhaug på en helsepolitisk konferanse på hurtigruteskipet MS Finmarken i oktober. Spilhaug leder Norsk forening for rus og avhengighetsmedisin og håper at etableringen av spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin vil gi endringer for denne pasientgruppen.

– Det skjer også andre positive ting innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som vil bidra til å bedre kunnskapen og gi fagutvikling, blant annet er Nasjonal kompetansetjeneste TSB opprettet og lagt til Oslo universitetssykehus, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, sier Spilhaug.

Må utvikle fagfeltet

– Nå er det viktig å utvikle fagfeltet TSB innenfor spesialisthelsetjenesten så det etableres helhetlige pasientforløp med akutt-tjenester, robuste poliklinikker og ambulante tjenester, sier hun.

– Situasjonen er nå at flere pasienter i henhold til samhandlingsreformen skal behandles i hjemkommunene og da trenger vi en spesialisthelsetjeneste som er tilgjengelig for førstelinjen og som kan tilby lokalbasert behandling slik at pasientene ikke behøver å reise langt unna hjemkommune/bydel. Det finnes mange private tjenesteytere innenfor TSB som satser på langtids døgnbehandling og nå ønsker regjeringen i tillegg å etablere fritt behandlingsvalg. Det fagfeltet trenger er en robust utvikling av det offentlige tilbudet som har ansvar for absolutt alle pasienter i alle situasjoner. Dette krever mer kunnskap og kompetanse slik at vi kan oppfylle de forpliktelser samfunnet har overfor denne gruppen, sier Spilhaug og viser til at dette er et forskningssvakt fagfelt.

– TSB har en kort medisinskfaglig historie, men ved den nye legespesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin er det satt en standard for hva pasienten skal bli møtt med i denne tjenesten. Nå synes vi det haster å få på plass gode pasientforløp som innebærer god og målrettet utredning og kunnskapsbasert behandling særlig til de pasientene som har mange tilleggslidelser fysisk og psykisk, sier Spilhaug.

– Mange av pasientene føler skam, at de blir stigmatisert og er utsatt for fordommer. Det må vi endre. I tillegg til god fagutvikling og bedre kunnskap og kompetanse skal vi også jobbe med etikk og holdninger, samhandlingskompetanse og brukermedvirkning. Dette inngår i spesialistutdanningen. Våre nye spesialister vil gjøre en forskjell, først og fremst for pasientene, dernest for helsetjenesten på alle nivåer og for gode kolleger i allmenn- og spesialisthelsetjenesten.

Anbefalte artikler