Skolehelsetjeneste og helsestasjon må styrkes

Sara Underland Mjelva Om forfatteren
Artikkel

Stramme kommunale budsjetter gjør at helsesøstre, helsestasjons- og skoleleger er i ferd med å bli mangelvare.

Allmennlegene er opptatt av hvordan legetjenestene i kommunene kan organiseres til det beste for barn og unge. Her representert ved styret i allmennlegeforeningen. Foto Camilla Fagerholt Storli

Det skal være lett å oppsøke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, enten det gjelder små eller store problemer. Alle norske kommuner er lovpålagt å tilby denne type tjenester (1).

Mangelen på helsesøstre bekymrer

Allmennlegene er opptatt av hvordan legetjenestene i kommunene kan organiseres til det beste for barn og unge. Med dette som bakteppe samlet styret i Allmennlegeforeningen helsesøstre, fysioterapeuter, psykologier og representanter fra helseforvaltningen og fagforeninger til workshop om fremtidens skolehelsetjeneste og helsestasjon.

Kari Sollien, leder av Allmennlegeforeningen, åpnet workshopen. Hun startet med å uttrykke bekymring for mangelen på helsesøstre og trakk frem skolen til datteren som eksempel.

– Datteren min har gått på ungdomsskolen i et og et halvt år. Hun vet hvor helsesøster har kontor, men har aldri sett henne, sa hun. Beregninger viser at det i dag er 822 elever per helsesøster.

Kan fastlegene brukes mer?

Helsestasjonslegen og skolelegen er viktige aktører i helsefremmende og forebyggende arbeid. Men de fleste helsestasjoner og skolehelsetjenesten har kun tilgang på lege noen få timer hver uke. Kirsten Rokstad, styremedlem i Allmennlegeforeningen, presenterte resultatene fra et prøveprosjekt i Bergen. Her ble dårlig tilgang på leger forsøkt løst ved å involvere fastlegene. Som et alternativ til helseundersøkelsen på helsestasjon skulle skoleundersøkelsen gjennomføres hos fastlegene.

Evalueringen viste at både fastleger, helsesøstre og foreldre var fornøyde med løsningen. Det bidro også til å bedre samarbeidet mellom fastlegene og helsesøstrene.

Ny organisering

– Når vi har få legeressurser i disse tjenestene, bør vi se om vi kan organisere oss annerledes slik at barn og unge kan få et enda bedre helsetilbud. Kanskje er løsningen å gi fastlegene ansvaret for det individrettede forebyggingsarbeidet – og gi skolelegene og helsestasjonslegene ansvaret for å jobbe med å forebygge rus, mobbing og psykiske lidelser i barnehager og på skoler, spurte Kirsten Rokstad. Hun presiserte at løsningen ikke nødvendigvis er overførbar til alle kommuner.

Innspillene fra workshopen danner et viktig grunnlag når Allmennlegeforeningen nå går i gang med å utarbeide et policynotat om fremtidens helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Les mer om prøveprosjektet i Bergen her: legeforeningen.no/PageFiles/172600/skolestart_Utposten_2_2014w.pdfc

Anbefalte artikler