Hva gjør en slagenhet?
Sengene som utgjør den tradisjonelle slagenheten, med et tverrfaglig team for akuttovervåking og tidlig rehabilitering, er fortsatt kjernen i pasientens stabiliserende behandling. Spesialiserte slagsykepleiere overvåker pasientens nevrologiske og øvrige funksjonsstatus ved hjelp av repeterte standardiserte skåringer (National Institute of Health Stroke Scale, NIHSS), EKG, blodtrykk, temperatur og blodsukker for å oppdage tegn til komplikasjoner og tidlig sette inn korrigerende tiltak.
Bildedannende ultralyd og dopplermålinger er en integrert del av slagenhetens arbeid og bør utføres raskest mulig for å supplere informasjonen fra CT- eller MR-angiografi for kartlegging av aterosklerose og hemodynamikk samt monitorering av embolier. Arbeidet med å finne og behandle årsak til hjerneinfarktet, kartlegge risikofaktorer og avdekke organskader fortsetter i samarbeid med kardiolog, karkirurg, endokrinolog, nefrolog, hematolog, øyelege og andre aktuelle spesialister.
Parallelt med videre utredning og behandling av årsaken må rehabiliterende behandling starte. For pasienter som ikke har fått trombolytisk behandling eller intervensjon eller som har hatt utilstrekkelig effekt eller komplikasjoner av akuttbehandlingen, kan rehabilitering bli viktig og langvarig. Slagenhetens tverrfaglige rehabiliteringsteam, primært fysioterapeut, logoped og ergoterapeut, starter vurdering og behandling på slagenheten raskest mulig.
Kvaliteten på akutt slagbehandling avhenger av kunnskap og organisering. God kunnskap om nevrologiske og nevroradiologiske differensialdiagnoser er viktige faktorer for rett diagnose, kvalitet og pasientsikkerhet. Ved svak nevrologisk kompetanse bør det i akuttsituasjonen benyttes «teleslag», som er en direkte samhandling mellom behandlende lege, pasient og nevrolog via videokonferanse. Er «teleslag» ikke etablert, må telefon, eventuelt kombinert med rask elektronisk bildeoverføring, benyttes.