Re: Slik unngår du nettbrettnakke

Magne Helland Om forfatteren
Artikkel

I «Slik unngår du nettbrettnakke» i Tidsskriftet nr. 8/2014 gis det råd til folk med muskelspenninger og smerteplager i nakke og skuldre ved bruk av nettbrett (1). Et av rådene er: «Legg bort de progressive brillene». Dette er ikke et godt råd.

For de fleste godt voksne mennesker er riktige briller en forutsetning for å fungere godt ved all bruk av skjermbaserte verktøy. Det være seg bruk av smarttelefon, nettbrett, bærbar datamaskin eller på en tradisjonell dataarbeidsplass. Unge mennesker med god fokuseringsevne for nærliggende avstander klarer seg vanligvis godt uten synskorreksjon dersom de ikke har noen synsfeil. Ved synsfeil vil de som regel se godt på nært hold med sin vanlige avstandsbrille. Ved passert 40 – 45 års alder svekkes evnen til å fokusere på nært hold, og vi blir avhengige av synshjelpemidler for å se skarpt.

For folk flest er riktige briller det viktigste hjelpemiddelet. Her finnes det flere løsninger. Tre hovedkategorier er vanlige lesebriller, bifokale briller og progressive briller. For progressive briller finnes det flere kategorier brilleglassløsninger. Grovt kan en skille mellom «vanlige» progressive glass og «dataprogressive» glass. For mange vil en vanlig progressiv brille fungere godt for både mobiltelefon- og nettbrettbruk. Slike briller er imidlertid sjelden en god løsning for mer tradisjonelle dataarbeidsplasser. Her er det ofte behov for en mer skreddersydd progressiv løsning med et større område i glasset med skarpt fokus for skjermavstanden. Rådet som gis om briller i artikkelen burde heller ha vært: «Bruk riktig brille!» Like viktig er det at man ved synsundersøkelse hos optiker eller øyelege legger frem sine synsmessige utfordringer og behov, slik at optimale brilleløsninger kan prøves ut og diskuteres. Hva som kan være synsmessige utfordringer er belyst mer i detalj i Nyléns bok «Syn och belysning i arbetslivet» (2). Her skrives det også litt mer om brilleglassløsninger.

Muskelplager og synsproblematikk ved omfattende skjermbruk kan imidlertid ha mange og multifaktorielle årsaker. Selv om Arbeidstilsynets veiledning om arbeid ved dataskjermer først og fremst gjelder bruk av stasjonære datamaskiner (3), er mange av rådene som gis også gode for annen type skjermbruk. Dette gjelder tiltak for å sikre optimale synsforhold, god belysning, og unngå reflekser i skjermen og blending. Det gis også råd om hyppige pauser i skjermarbeidet. Innenfor dette fagfeltet, som nå ofte betegnes visuell ergonomi, foregår det mye forskning. I denne sammenheng kan det nevnes at nr 3/2014 av tidsskriftet Work var et temanummer nettopp om Visual Ergonomics. En av artiklene gir en introduksjon til denne relativt nye ergonomitematikken (4).

Anbefalte artikler