Re: PSA-måling og prostatakreft – overdiagnostisering og overbehandling?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Breidablik og medarbeideres artikkel (1) er betimelig nå som professor Richard Albin, mannen som oppdaget PSA-testen, har skrevet bok og erklært at PSA ikke er en god indikator for cancer prostatae, og i mange tilfeller ikke burde vært brukt for dette formål (2). Debatten er ikke ny. I 1978 kjørte magasinet Der Spiegel en serie artikler om kreft med tittelen «Ingen angst for kreft» signert professor Julius Hackenthal (3). Her tas troverdigheten av kreftdiagnostikk opp, herunder bruken av mikroskop ved analyse av celler fra antatt prostatakreft. Konklusjonen er nedslående: Selv med elektron-mikroskopi var ikke diagnostikken av kreftceller hos dyr og mennesker entydig. Hva angår prostata var opptil 20 % av protstakjertlene infiserte, og muligens var det da infeksjonsendringer man mistolket som kreft.

    Debatten om korrekt diagnostikk er absolutt betimelig og er parallell til debatten om borreliose som verserer for tiden. I denne sammenheng har jeg som lege og forfatter drevet et toårig journalistisk arbeid som har resultert i en bok om flåttbårne sykdommer, der jeg har forsøkt å bringe klarhet i hvor troverdige diagnoser er (4). Man har her en helt parallell situasjon til prostatakreft: Usikre serologiske tester og konflikter med mikroskopi. Som tidligere fysikkstudent ser jeg også parallellsituasjonen til fysikk: I teknologiens gråsone der våre identifaktorer for gjenkjennelse ikke lenger er entydige, inntrer Werner Heizenbergs usikkerhetsprinsipp, som sier at den som undersøker med sin metode vil påvirke det man undersøker så mye at entydighet i konklusjon om erkjennelse forsvinner. I atomfysikk lever man med dette. Kan vi leger leve med det? Og hva med pasientene? Og når situasjonen er usikker, er det vår angst for å skulle overse og ikke behandle kreft på et tidlig stadium som får oss til å «se» kreft der det ikke finnes med påfølgende feilbehandling? Er tiden moden for økt erkjennelsesteoretisk kunnskap og mer inngående selvransakelse (5)?

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media