Minneord

Rolf Kirschner, Sigurd Døssland Om forfatterne

Ivar Fredrik Qvigstad

En nestor i norsk gynekologi gikk bort 10.1. 2014 etter et kort sykeleie, 99 år gammel.

Ivar Fredrik Qvigstad vokste opp i Porsgrunn og Oslo. Han studerte medisin i Oslo og var ferdig lege i 1942. Etter sykehustjeneste i Drammen valgte han den nye spesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer og ble spesialist i 1952. Han var assistent-, reserve- og overlege ved Oslo Kommunale Kvinneklinikk, Tønsberg sykehus, Aker sykehus, Radiumhospitalet, Elverum sykehus og Sentralsykehuset i Akershus til han ble 70 år. Han fortsatte en privatpraksis i Oslo til han ble 80 år.

Han ble gift med Bitten i 1945. Det ble mange flyttelass på paret, da det var få avdelinger og sparsom bemanning. Det var døgnvakt hver eller hver annen dag, med mye ansvar og tidlig selvstendighet.

Pionerene som formet faget, ble gode eksempler for oss som kom etter. Ivar Fredrik Qvigstad var sentral i miljøet – solid og dyktig, en god læremester, særlig på operasjonsstuen, med en kreativ tilnærming. Han var kollegial og hyggelig og hadde ofte en tørrvittig replikk. Han hadde takknemlige pasienter og et godt forhold til kollegene og var en god rollemodell for kommende spesialister.

Han hadde også overskudd til å være leder i Hedmark legeforening i 1964 – 65 og i Norsk Gynekologisk Forening i årene 1966 – 67.

Ivar Fredrik og Bitten Qvigstad fikk to barn, og slik som sykehustilværelsen var i denne perioden, var det Bitten som styrte hjem og familie slik at det skulle gå rundt. De fikk være sammen i mer enn 50 år. Etter at han ble alene, fulgte han sine barn, barnebarn og oldebarn tett. Han hadde god helse og bodde hjemme helt til det siste, med noe støtte til husarbeidet. Lårhalsbruddet i desember førte til avslutningen av et aktivt liv.

Vi minnes med takk denne nestoren. Våre tanker går til barna Ellen-Karine og Erik og familien, som har mistet sin kjære.

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Undis Valestrand

Overlege Ivar Fradrik Qigstad behandlet meg på Tønsberg sentralsykehus i 1954. Han var dyktig og elskverdig. Etter flere år, rundt 1979, kom han inn på Teknisk kontor i Tjøme kommune, hvor jeg arbeidet. Han ønsket en samtale med vår bynigskontrollør, og jeg meldte fra om hans ankomst, og gikk tilbake og sa: De kan bare gå inn til bygningskontrolløren dr. Qigstad. Da ser han opp på meg og sier: Hvordan vet De hvem jeg er? Jeg svarer at jeg hadde vært hans pasient for flere år siden. Han gikk inn til bygningskontrolløren hvor han sier: Hun der ute har vært min pasient, også lever hun.

Anbefalte artikler