Bedre pustehjelp til altfor tidlig fødte

Paal H.H. Lindenskov Om forfatteren
Artikkel

Pusten hos ekstremt premature etter respiratorbehandling bedres like godt med nasal høyluftstrømskanyle som med kontinuerlig positivt luftveistrykk.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix

Overlevelsen for nyfødte yngre enn 32 uker ved fødsel er blitt betydelig høyere de siste 20 – 30 år, grunnet forbedret respirasjonsstøtte og tilsetning av surfaktant til umodne lunger. Egenproduksjon av surfaktant er ikke tilstrekkelig selv på det tidspunkt respiratorbehandlingen avsluttes for mange nyfødte. For å bøte på dette har man i lang tid benyttet kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP). I de senere år er et forenklet system med fuktet høyhastighetsluftstrøm, på norsk omtalt som nasal høyluftstrømskanyle, blitt et alternativ.

Ved tre australske sykehus ble 303 respiratorbehandlede nyfødte som var 32 uker eller yngre ved fødselen, enten gitt pustestøtte med CPAP-behandling eller nasal høyluftstrømskanyle i tiden etter ekstubasjon. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de to behandlingsmetodene hva gjaldt oksygenbehov, blodets surhetsgrad, arteriell CO₂-tensjon, antall pustestansepisoder og reintubasjonsbehov de første sju dagene.

– Det er gode grunner for at nasal høyluftstrømskanyle bør anvendes i større grad, ettersom metoden er mer behagelig for barnet og dessuten billigere. Effekten er imidlertid usikker for premature under 26 uker, sier overlege og professor Drude Fugelseth ved Nyfødt-intensivavdeling, Oslo universitetssykehus.

– Med unntak for Universitetssykehuset Nord-Norge er erfaringene sparsomme med denne metoden som primær respirasjonsstøtte i Norge. Vi skal snart delta i en multisenterstudie hvor effekten av nasal høyluftstrømskanyle som primærbehandling for barn eldre enn 28 uker undersøkes. Studien er planlagt av samme australske gruppe, sier Fugelseth.

Anbefalte artikler