Kommentar

Ulike syn på karakterer

Jan Frich
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Interessekonflikt:  Nei

I forbindelse med den pågående revisjonen av medisinstudiet i Oslo er karakterspørsmålet blitt vurdert i lys av dagens situasjon og erfaringer med Oslo96, og fakultetet har vedtatt å innføre et karaktersystem som kombinerer graderte karakterer med bestått/ikke bestått på enkelte eksamener. I vår kommentarartikkel om karakterspørsmålet har vi argumentet for at et slikt kombinert system er best egnet til å ivareta de mange hensyn som må veies mot hverandre (1). Per Brodal, som var en sentral talsperson for å innføre bestått/ikke bestått på alle eksamener i forbindelse med den forrige revisjonen, er uenig i vårt syn og fakultets vedtak, og han mener at vår avveining mellom ulike hensyn er feilaktig. Brodal anfører at studentene med stort flertall har gått mot innføring av graderte karakterer (2), men det bør også nevnes at blant høringsinstansene var det bare ett fagmiljø som delte studentenes syn (3).

Brodal kritiserer oss for å være lite konkrete når det gjelder hva som er galt med bruk av karaktersystemet bestått/ikke bestått. Vi skrev: "Hensyn som taler for å innføre graderte karakterer er at den enkelte får en etterprøvbar tilbakemelding, at karakterer kan virke motiverende for innsats, at de kan ha betydning for den enkelte ved søknad om jobb og gir arbeidsgivere mulighet til å vurdere en søkers samlede kompetanse" (1). Sagt på en annen måte: Bestått/ikke bestått gir ikke studentene en etterprøvbar tilbakemelding på deres faglige nivå, motiverer ikke for å yte mer enn det som kreves for å bestå (selv om den indre motivasjonen vil være den viktigste drivkraften for læring hos de fleste), og systemet gir ikke studentene muligheten for å dokumentere sitt faglige nivå overfor potensielle arbeidsgivere.

Det er ikke riktig, slik Brodal antar, at vi tror "studentenes læringsutbytte skal bli vesentlig bedre med graderte karakterer" (2). Det vi derimot har argumentert for er at det i fremtiden er nødvendig å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet om medisinstudiet (1). I en situasjon med konkurranse om jobbene har vi sett at ekstrakurrikulære meritter vektlegges når det ikke gis graderte karakterer i studiet.

Når det gjelder sammenhengen mellom eksamensresultater i studiet og prestasjoner som lege, er vi kjent med en systematisk oversiktsartikkel som har gjennomgått artikler publisert inntil 2004 og som var av varierende kvalitet (4). Vi valgte å fremheve nyere forskningsbidrag. Det er riktig, som Brodal påpeker, at sammenhengen er moderat, men den er likevel sterk nok til at de som vurderer søkere til utdanningsstillinger i USA vektlegger resultatene fra nasjonale eksamener i sin helhetsvurdering av søkerne. Vi tror at også arbeidsgivere i Norge vil foreta en helhetsvurdering av søkernes samlede kompetanse, og vi mener at karakterer fra studiet bør kunne inngå som ett av flere elementer i en slik vurdering. Halvparten av nyutdannede norske leger, inkludert de som er utdannet i utlandet, uteksamineres i dag med graderte karakterer på vitnemålet.

Vi er, i likhet med Brodal, oppmerksomme på potensielle negative virkninger av et gradert karaktersystem, og det er grunnen til at vi mener et kombinert system vil være den beste løsningen i dagens situasjon. Eksamen har stor innflytelse på studenters læring, og det kan være hensiktsmessig å bruke bestått/ikke bestått på noen eksamener og bokstavkarakterer på andre. Vi er nok mer optimistiske enn Brodal når det gjelder muligheten for å fremme dybdeforståelse og samarbeidsevner i et studium hvor det brukes graderte karakterer. Vi er helt enige med ham i at vi skal ha høyere ambisjoner for studiet enn tilegnelse av fakta og ferdigheter som kan måles ved flervalgsprøver og klinisk stasjonseksamen (5). Bedring av mulighetene for fordypning og personlig utvikling er viktige ambisjoner i den reviderte studieplanen, Oslo 2014 (3).

Litteratur

1. Frich J, Lundin KEA, Os I. Karaktersystemet - avveining mellom ulike hensyn. Tidsskr Nor Legeforen; doi: 10.4045/tidsskr.13.1338 (3.1.2014)

2. Brodal P. Feilaktiv avveining. Tidsskr Nor Legeforen (3.1.2014)

3. Oslo 2014 - revisjon av profesjonsstudiet i medisin. www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014 (3.1.2014)

4. Hamdy H, Prasad K, Anderson MB et al. BEME systematic review: predictive values of measurements obtained in medical schools and future performance in medical practice. Med Teach 2006; 28: 103-16.

5. Hva lærer du? www.uio.no/studier/program/medisin/hva-lerer-du (3.1.2014)

Published: 03.01.2014
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media