Forskning basert på systematiske oversikter
Det er mange grunner til at kunnskapsbasert forskning bør etterspørres og fremmes. Det er først og fremst viktig for å få bedre studier med relevans for pasientene og klinikere og for å utnytte forskningsressursene best mulig. Systematiske oversikter oppsummerer hva vi vet og hva vi ikke vet om et spørsmål og viser vei for videre forskning. I utforming av nye studier bør informasjon fra oppsummeringer derfor informere formulering av forskningsspørs-mål, valg av design og oppfølgingstid. Samtidig vil en fortolkning av egne resultater i forhold til helheten av tidligere forskning ha betydning for konklusjonens troverdighet og gi perspektiver for ny forskning.
Klinisk forskning forutsetter at pasienter, pårørende og befolkningen generelt er villige til å stille seg til disposisjon for utprøvning, oppfølging og ulike typer av informasjonsinnhenting. Det er både uetisk og uforsvarlig å invitere pasienter og befolkning til å delta i studier der spørsmålet allerede er avklart. Uten å forankre forskningsspørsmål i oppsummeringer kan vi ikke vite sikkert om dette skjer.
På samme måte er det en mulighet for at (dårlig) planlagte studier sløser bort begrensede forskningsressurser. Det bør derfor stilles krav til forskningssøknader at de er kunnskapsbasert. Noen organisasjoner som finansierer forskning, for eksempel National Institute of Health Research i Storbritannia, krever at studiene de skal finansiere, må forankres i en systematisk oversikt. I en nylig publisert studie ble søknader som var sendt til dette programmet i perioden 2006 – 08 gjennomgått. Man fant at systematiske oversikter var referert til i 77 % av søknadene som gikk igjennom, men at man bare i 46 % av søknadene benyttet systematiske oversikter til å designe forsøkene (7).
Systematiske oversikter har, slik vi ser det, til nå hatt lav status som original forskning. Det varierer for eksempel mellom ulike fakulteter og fagdisipliner i hvor stor grad man anerkjenner oversikter som del av ph.d.-avhandlingen. Vår erfaring er også at systematiske oversikter og prinsippene for kunnskapsbasert forskning i liten grad dekkes i forskerutdanning.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten produserer forskningsoppsummeringer på bestilling fra helsetjenesten og forvaltningen. For en del spørsmål resulterer oppsummeringsjobben i et identifisert kunnskapshull eller i forskningsfunn med svært usikre resultater. Hvert år publiserer senteret en rapport over identifiserte forskningsbehov basert på oppsummeringene gjennomført året før (8). Kunnskapshullene burde tas videre i forskningsprosjekter for å kunne generere kunnskapen som etterspørres i helsetjenesten.
Noen land utvikler systemer for å identifisere og fylle viktige forskningsbehov. I Storbritannia har pasienter og klinikere bidratt i prosesser for å prioritere uløste forskningsspørsmål siden 2004 gjennom James Lind Alliance (9). I Sverige samler man og publiserer identifiserte kunnskapshull i en database (10). Slike ressurser koblet til programmer for offentlig initierte og finansierte studier vil bidra til mer kunnskapsbasert forskning.