Høies planer for sykehus

Hege Gjessing Om forfatteren

Legeforeningen setter pris på helseministerens åpenhet om hans visjoner for årene som kommer. Det er en åpenhet vi håper vil sildre ned gjennom hele styringslinjen slik at dette i fremtiden vil kjennetegne sykehusene og ledelsen av disse.

Helseministeren har holdt sin tale om krav, forventninger og mål for sykehusene i 2014 og fremover. En slik tale ble for første gang holdt i fjor. Det er bra at Høie gjør det til en tradisjon slik at alle hvert år kan høre ministerens visjoner direkte.

Talen var god og med klare mål. Dermed la Høie lista høyt og stiller seg åpen for hugg, fordi det blir enkelt å følge med når politikken nå skal omsettes i praksis. Dette er en åpenhet Legeforeningen setter pris på, en åpenhet vi håper vil sildre ned gjennom hele styringslinjen slik at dette i fremtiden vil kjennetegne sykehusene og ledelsen av disse.

For Legeforeningen er løftet om Nasjonal helse- og sykehusplan i 2015 særlig bra. Vi forventer en plan som gjør det mulig for Stortinget å ta beslutninger på grunnlag av ærlige fremstillinger om behov for bygg, medisinsk utstyr og nok folk til å gjøre oppgavene. Investeringsbehovene for neste tiårsperiode er omlag 70 milliarder kroner på landsbasis. Sykehusene klarer ikke å sette av penger til dette ved effektivisering av drift når det fortsatt hele tiden er krav om økt aktivitet. Vi trenger en investeringspakke som ivaretar hele landet på en rettferdig måte.

Fagområdene ministeren var opptatt av er kreft, rus og psykiatri. Han ønsker virkelig å få til forbedret kreftbehandling med diagnosesentre, høy tillit til fastlegenes vurderinger og godt planlagte behandlingsopplegg. Han innser at dette er ressurskrevende. For rus er hovedtiltaket å kjøpe sengeplasser. Effekten av dette er omdiskutert, og psykiatrien skal forbedres ved økt innsats i kommunene.

Meningsløse rapporteringer har utviklet seg til vår tids store tidstyver. Leger bruker for mye tid på rapporteringer det er vanskelig å forstå begrunnelsene for. Tiden bør heller brukes på pasienter. Høies grep er å halvere antallet styringskrav til RHF-ene. Hvis dette faktisk gir ønsket effekt vil det være en lettelse for hele systemet og alle som jobber der, og det bør føre til at køene går ned fordi leger gis tid til å behandle flere pasienter. Dette har vært en av de viktigste tilbakemeldingene fra kollegiet de siste årene. Jeg er spent på om og hvordan tiltaket vil virke.

Høie understreket at ikke noe av det han ønsker å få til er mulig uten bedre IKT-systemer. Det er en modig uttalelse fordi han har rett, samtidig som det har vært brukt svært lite penger på IKT til nå. Det er fremdeles slik at forbedringer av bygg, innkjøp av medisinsk teknisk utstyr og IKT er i konkurranse med hverandre. Prioritering av det ene fører til nedprioritering av det andre. Etterslepene som var der allerede før Helsereformen i 2002, har ikke blitt håndtert det siste tiåret på grunn av for stram økonomisk styring. Det er ikke helseministerens feil, men nå er det hans ansvar. I tiden fremover vil han vise om den politikken han nå skal gjennomføre gir bedringer på disse viktige områdene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler