Praktisk innretning
Etter at punktet om fastlegers reservasjon i samarbeidsavtalen ble kjent (9), har det kommet hissige protester fra flere hold, og debatten har gått høy i ulike medier. Reservasjonsretten er blitt spesifisert til å skulle gjelde fastlegers henvisning til abort.
Høyre la nylig frem en skisse for hvordan de ser for seg at slik reservasjon skal kunne gjennomføres (10). Her legges det vekt på at alle pasienter på listen til en lege som velger å reservere seg, skal få informasjon om dette og gis mulighet til å skifte fastlege med én gang. Videre plikter reservasjonsleger å skaffe abortsøkende kvinner ny konsultasjon innen ett døgn hos en annen lege som ikke er «langt unna». Kvinner under 16 år kan få skifte fastlege uten samtykke fra foreldre i visse tilfeller.
Alle forslagene har det til felles at det er pasienten som må ta ansvar. Pasienten må selv sette seg inn i problemstillingen, velge seg en lege og ta de praktiske steg for å få byttet. Å be seg fri fra jobb/skole en ekstra dag, sette seg morgenkvalm på en buss til en konsultasjon med en fremmed lege og blottlegge seg i en sårbar situasjon må vel også regnes som en «negativ påvirkning» for pasienten. Og skal man virkelig forvente at mindreårige jenter og unge kvinner skal måtte reflektere over hvilke uheldige situasjoner de kan komme til å havne i år frem i tid? Få kvinner klarer å forutse at de vil havne i en situasjon hvor de må be om abort. Forhåndsinformasjon kan ikke ses på som god nok ivaretakelse av pasientene.
Selv mener jeg den eneste måten å sikre at pasienter ikke blir skadelidende ved legens reservasjon, er å sørge for at konsultasjoner om reservasjonstemaer mellom pasient og lege som har reservert seg aldri finner sted – enklest effektuert ved at fastleger som ønsker å reservere seg, ikke kan ha fertile kvinner på sin liste. Reservasjonen kan kun gjelde overfor pasienter på egen liste, ikke i situasjoner hvor legen er vikar for andre etc.
Leger som har reservert seg, vil da kanskje ikke kunne ses på som «fullverdige» fastleger. En slik ordning vil naturligvis medføre ulemper i form av snevrere arbeidsfelt og at legen blir mindre attraktiv på arbeidsmarkedet fordi han/hun ikke vil kunne inngå avtaler i mindre kommuner. Prisen for å holde sin samvittighet ren må reservasjonslegen, som alle andre, betale selv.