– Et håpløst prosjekt!

Daniel Wærnes Om forfatteren

Oppstart av et eget medisinstudium i Tromsø ble i sin tid dømt nord og ned. I dag er studiet en selvfølgelig del av universitetet og «mirakelet i nord» feirer 40-årsjubileum.

Knut Rasmussen er sammen med Jann Gamnes, redaktør og medforfatter av boken Fra Fagområdet Medisin til Det Helsevitenskapelige Fakultet. Boken tar for seg historien til det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Foto Daniel Wærnes

– Visjonen var å plante medisin i det arktiske ødet, forteller Knut Rasmussen. Han var med fra starten og vet godt hvilken utfordring det var å få etablert medisinstudiet i Nord-Norge.

– Bare se på kartet! Vi var omtrent tusen kilometer nord for noe annet lærested i verden. Det var veldig mange som var dypt skeptiske til å legge et medisinstudium til Tromsø på den tiden, inkludert Legeforeningen. Det var mange som kalte det et helt håpløst prosjekt, ler Rasmussen.

I perioden da kampen om studiet herjet som verst, fløy han 1 200 ganger frem og tilbake til Oslo for å kjempe Tromsømedisinens sak. Men det gikk til slutt. Fra studiestart i 1973 med kun førti medisinstudenter per år er man nå oppe i hundre studenter.

– Du kan si vi har gått fra null til hundre på førti år, og det har vært en fantastisk reise, sier Rasmussen.

På bar bakke

Legeforeningens generalsekretær Geir Riise var å finne blant de første kullene ved medisinstudiet i Tromsø.

– Jeg var heldig som fikk oppleve det å være medisinstudent i Tromsø på denne tiden. Vi fikk oppleve en studietid preget av godt pioner- og entreprenørskap, forteller Riise.

Rasmussen kjenner seg godt igjen:

– Det var jo et veldig dristig prosjekt dette her og alt måtte etableres på bar bakke. Jeg husker at vi i starten satt i sofaen hjemme hos meg og planla kursene. Vi greide så vidt det var å være et lite hestehode foran studentene.

Enorm endring i helseutsiktene

Som indremedisiner og professor i hjertesykdommer har Rasmussen erfart hvor viktig medisinstudiet i Tromsø har vært for den nordlige landsdelen. På den tiden var det akutt legemangel i Nord-Norge og dårlige vilkår for helsetjenesten.

– Det var jo paradoksalt at det lokale helsevesenet her var lite prioritert, når det var her behovet var størst. Dokumentasjon fra 60-tallet beskriver veldig tydelig at Nord-Norge slet med både oversykelighet og dødelighet sammenliknet med resten av landet, forklarer Rasmussen.

– Jeg kan med både trygghet og stolthet si at vi i løpet av disse førti årene har fått til en enorm endring med tanke på helseutsiktene til de av oss som bor i denne nokså isolerte landsdelen.

Sikre god legedekning

Et av målene med å legge et eget medisinstudium til Tromsø var at i hvert fall noen av studentene ville bli igjen etter uteksaminering, for å bøte på den prekære legemangelen.

– Noe av ideen bak opprettelsen av Universitetet i Tromsø var å sikre kompetente fagfolk i landsdelen. Medisinstudiet sto sentralt i denne tankegangen. Vi vet i dag at 70 % av studentene som uteksamineres blir i landsdelen og at legedekningen nå er bra, sier universitetets rektor Anne Husebekk. Hun er den aller første rektoren som selv er utdannet ved Universitetet i Tromsø. Husebekk ble uteksaminert som lege i 1982 og er selv en av de som har blitt igjen.

– Det er ingen tvil om at dette har fungert, forteller Rasmussen, og selv om jeg ikke er utdannet i Tromsø har jeg nå en gang blitt boende her jeg også!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler