Ikke så enkelt for pasientene
Tilhengerne hevder at 200 fastleger ikke utgjør et reelt problem. Men har de like lange lister som fastleger flest, skal de ta vare på over 200 000 pasienter. Det blir for lettvint å hevde at saken kan løses ved bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte opplyser ikke en kvinne om at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.
Høyre argumenterer nå for at de vanskelige situasjonene vil unngås ved å gi tydelig informasjon om hvilke fastleger som har reservert seg. Men er ikke dette å skyve ansvaret over på pasientene?
Det er urimelig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har. De færreste av oss planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss med å bli gravide eller avslutte en uønsket graviditet. De fleste av oss velger fastlege lenge før svangerskap blir et aktuelt tema. Det er også verdt å huske på at et eventuelt fastlegebytte først får effekt den første dagen i neste måned – om noen er ledige. Når det skjer noe som angår helsen, er refleksen å kontakte den medisinske autoriteten vi kjenner best, som kjenner vår helsehistorikk, og som vi stoler på at alltid har vårt beste for øye.
Fastlegen er en autoritetsperson som bygger tillit over en årrekke. Det gjør det trygt å diskutere også vanskelige medisinske temaer sammen.
For oss som er voksne, og som bor i urbane strøk, vil neppe denne loven få så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.
Det er helt legitimt, og fullstendig naturlig, at det er politisk og etisk uenighet om viktige verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd. Men denne uenigheten må tas i det offentlige rom, ikke av fastlegen i møte med en pasient.