Skal styrke legers kunnskap om genetikk og biomedisin

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

I februar arrangeres for første gang kurset «Genetikk i klinisk praksis» – et kompetansehevende kurs for alle spesialiteter. Målet er å styrke legers kunnskap om genetikk og biomedisin slik at de på en best mulig måte kan møte pasienters behov.

Kursleder Hildegunn Høberg Vetti. Foto Helga Maria Sulen Sand, Haukeland universitetssykehus

– Det viktigste med kurset er å synliggjøre hvilke muligheter og hvilke utfordringer legene står overfor i forhold til genetiske problemstillinger, forteller fagsjef i medisinsk pedagogikk i Legeforeningen Åse Brinchmann-Hansen.

Kurset er et ledd i Legeforeningens satsing på høyspesialisert medisin og en videreføring av arbeidet som ble presentert i Legeforeningens rapport Biomedisin – Status, scenarioer og anbefalinger fra 2010 (1).

Prosjektgruppen som utarbeidet rapporten på oppdrag fra sentralstyret, hadde som mandat å redegjøre for dagens status mht. faglige, juridiske og etiske aspekter, samt å peke på viktige faglige scenarioer innen biomedisin som vil være helt sentrale for den fagmedisinske utvikling.

Raskt økende tilfang av ny kunnskap

Ny teknologi har gjort det mulig å analysere og finne avvik i langt større deler av genmaterialet enn tidligere. Funnene vil i økende grad styre valg av behandling. I dag er det hovedsakelig spesialister i medisinsk genetikk som innehar kompetanse på tolkning, påpekes det i rapporten, der det også understrekes at vi står overfor en rivende utvikling innen medisinsk vitenskap.

Dagens muligheter basert på utviklingen innen bioinformatikk, samt spisskompetanse innen molekylærmedisin og genteknologisk forskning, gir et raskt økende tilfang av ny kunnskap om hvordan vårt arvemateriale og våre gener fungerer og hvordan de påvirkes i praksis. Dette gir nye og spennende muligheter for mer målrettet diagnostikk, forebygging og mer skreddersydd behandling av sykdom for sårbare grupper og individer, fremgår det i rapporten. Samtidig skaper utviklingen en del nye utfordringer.

Må kartlegge kompetanse

Noen av de store utfordringene handler om hvem som har kompetanse på feltet, at utviklingen berører mange fagområder som ikke vet nok og at det potensielt er en økonomisk utfordring og en prioritering/verdiutfordring. Teknologien for å teste menneskets komplette arvestoff er allerede på plass, men bioinformatikk og evnen til å tolke betydningen av genetiske avvik henger etter. Denne kunnskapen er i dag bare integrert i spesialiteten klinisk genetikk og til dels innen onkologi, heter det i rapporten.

Gjelder for alle spesialiteter

Det første kurset finner sted på Gardermoen 12. og 13. februar. Det gjelder for leger i alle spesialiteter og er godkjent med 15 timer. Kurset er utarbeidet av en kurskomité bestående av representanter for fagområdene medisinsk genetikk, onkologi, pediatri, nevrologi og allmennmedisin i samarbeid med medisinsk fagavdeling. Det tar for seg temaer som etikk og lovgivning, enkel og kompleks arvegang, utviklingshemming og fosterdiagnostikk og rekvirering og tolkning av gentester.

Interaktivt

– Vi legger opp til et interaktivt kurs med mange kasuistikker og mye diskusjon. Deltakerne vil bli oppfordret til å bidra med presentasjon av relevante kasuistikker, forteller kursleder Hildegunn Høberg Vetti.

– Etter endt kurs skal deltakerne ha nok kompetanse til å avgjøre hvilke pasienter man håndterer selv, og hvilke personer det er nødvendig å henvise videre til spesialist, forteller hun. De skal også ha kunnskap om hva gentester kan gi av svar og hva man ikke kan få svar på. I tillegg skal kursdeltakerne ha nok kompetanse til å kunne gi råd til pasienter som ønsker eller har hørt om gentesting både i forkant og etterkant.

Påmeldingsfrist er 16. desember. Se kurskatalogen for ytterligere informasjon og påmelding.

Anbefalte artikler