– Skjebnetime for velferdsstaten

Mattis Dahl Åmotsbakken Om forfatteren
Artikkel

Overlege og nytt sentralstyremedlem i Legeforeningen, Christian Grimsgaard, mener et solid restaureringsarbeid må til for å redde den offentlige helsetjenesten.

Medlemmene er Legeforeningens styrke, mener Christian Grimsgaard. Foto Mattis Dahl Aamotsbakken

Hvis du ikke har merket deg navnet Christian Grimsgaard i det helsepolitiske ordskiftet, har du mest sannsynlig bodd i en snøhule eller vært på jordomseiling de siste årene.

Det nye sentralstyremedlemmet er et kjent fjes for folk som har fulgt fusjonsprosessen ved Oslo-sykehusene. Til daglig er han overlege ved hånd- og mikrokirurgisk seksjon på Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet, og har vært klinikktillitsvalgt siden 2010. Som varatillitsvalgt for Legeforeningen ved OUS har Grimsgaard vært uredd og offensiv når han har profilert de ansattes syn på de mangfoldige utfordringene i kjølevannet av fusjonsprosessen.

Dysfunksjonell organisering

Han tror ikke rollene som foretakstillitsvalgt og medlem av sentralstyret byr på store motsetninger.

– I OUS er de mest presserende problemene en dysfunksjonell organisering og manglende kapasitet. Dette er ikke unikt for oss, men går igjen landet rundt. Jeg tror at sykehusene bør ha en lokal forankring, og ikke bygges som svære konglomerater. Jeg har utelukkende dårlig erfaring med det vi kaller tverrgående ledelse, altså at behandlingsenheter fjernstyres. Vi må sikte mot både god funksjonsfordeling og sykehus med lokal forankring og lokal ledelse.

Grimsgaard mener Legeforeningen står overfor viktige utfordringer i årene som kommer, og synes helsetjenesten har beveget seg lenger og lenger vekk fra den Hippokratiske etikken de senere årene.

– Medvirkning har måttet vike for styring og fagbasert ledelse for profesjonell ledelse. Den profesjonelle ledelsen har langt på vei drevet et vanstyre. Jeg oppfatter at trekk i samfunnsutviklingen bidrar til å tvinge oss fra posisjon mot opposisjon. Dette kan på kort sikt vanskeliggjøre vår viktige rolle som en konstruktiv bidragsyter til en god helsetjeneste, men jeg tror likevel den samlede virkning av våre innspill også her og nå vil være sterkere om vi våger å fremstå som kritikere av utviklingen og premissene som legges til grunn.

Medlemmene er foreningens styrke

Den engasjerte overlegen mener Legeforeningen har en sterk posisjon i helsepolitikken. Han mener foreningens posisjon kan styrkes ytterligere ved å rendyrke rollen som en faglig og konstruktiv aktør.

– I dette klimaet tror jeg vi at vi standhaftig må insistere på vårt verdigrunnlag og vedbli med faglig funderte ytringer og innspill. Legeforeningen står etter min vurdering sterkt, og vi vil komme styrket ut av denne epoken hvis vi jobber videre langs de samme linjer som vi tradisjonelt har gjort.

Han er klinkende klar på hva som er Legeforeningens styrke.

– Medlemmene vi skal representere. Leger flest er hardt-arbeidende, ressurssterke og faglig engasjerte. Som øvrige helsearbeidere er de fleste motivert av et ønske om å utøve eller bidra til god pasientbehandling, og ønsker derfor en god organisering, sier det nye sentralstyremedlemmet.

Grimsgaards engasjement har ikke gått ubemerket hen hos kollegaer. Oslo legeforening kåret overlegen til «Årets Oslolege i 2011» og fremhevet blant annet at «han har fremstått som en tydelig tillitsvalgt med fokus på legene, faget/pasientene, men også andre yrkesgrupper som bl.a. hjelpepleierne».

Båtliv og bøker

Den engasjerte overlegen blir også styremedlem i Overlegeforeningen fra 1. september. Det blir med andre ord nok å henge fingrene i for Grimsgaard i de kommende månedene. Mellom slagene kobler han av med familien.

– Jeg har tre barn og noen båter som opptar det meste av tiden, sier Grimsgaard, som også liker å få stimulert de små grå med gode, samfunnsaktuelle leseopplevelser. For tiden fordyper overlegen seg i et kulturhistorisk dypdykk om vår store nabo i Øst.

– Jeg er glad i ulike former for litteratur, alt fra lyrikk til biografier. For tiden leser jeg Peter Normann Waages Russland er et eget sted. Samfunnsendringene vi står oppe i har mange paralleller, også i Russisk historie, utdyper Grimsgaard.

Anbefalte artikler